Frontiers
Altså… jeg er veldig glad i Tesla, alltid vært, og regner «Mechanical Resonance» fra 1986 som en av tidenes beste debutskiver. Men de siste par årtiene har det ikke vært altfor mye å rope hurra for. Det er nå gått syv år siden den skuffende «Shock» med Def Leppard-gitarist Phil Collen i produsentrollen, noe som hørtes ut som Tesleppard. Og i stedet for å slå tilbake med en kanonskive, kommer de stedet med enda en halvhjertet coverskive laget med venstrehånden i halvsøvne. De har tross alt allerede gitt ut «Real to Reel», «Real to Reel 2» og EP-en «A Peace of Time», så man kunne jo håpet at de hadde lagt fra seg ambisjonene om å være et greit coverband. Men neida, på «Homage» får vi EN ny og helt ok låt og tretten coverlåter av band og artister som Creedence, Lynyrd Skynyrd, Queen, Elvis, Bob Seger og Supertramp. Og Climax Blues Bands «I Love You» har de allerede gitt ut på “A Peace Of Time».
Jeg kan skjønne logikken med å gi ut en skive med coverlåter for å kjøpe seg tid frem til man har skrevet nok egne bra låter til å gi ut sin neste studioskive, men når det er SYV ÅR siden forrige skive, da er det pur latskap å servere fansen enda flere covere. Og dette er ikke spesielt spennende coverlåter heller, det er ganske så forutsigbart med låter du har hørt i mange andre og bedre versjoner enn det Tesla leverer her. De skal få pluss for Etta James’ «I’d Rather Og Blind» som passer Jeff Keiths stemme meget bra, men ellers var dette forglemmelige saker på en fullstendig overflødig utgivelse. (Og apropos Jeff Keiths stemme, så skingrer den ganske kraftig for tiden. På de første skivene hørtes han ut som Bon Scott & Janis Joplins kjærlighetsbarn, men den tid er over. Han har tross alt blitt 68 år gammel.) Pell dere tilbake i studio, karer, og ikke kom ut igjen før dere har noe som er minst like bra som «Forever More» eller «Into The Now». Ikke kast bort både vår og deres egen tid og penger med intetsigende fjas som dette, det hører mer hjemme på puben.
2/6 | Geir Amundsen
Utgivelsesdato 17. juli 2026
