Lørdag 18. oktober 2025
Det var tydeligvis et spillesugent band som gjorde seg klare, for allerede lenge før introen kjørte i gang ruslet flere av medlemmene på scenen og gjorde seg klare, og ett minutt over 21 ga gitarist William Ernstsen tommel opp til lydmannen, og introen, «No Escape», som faktisk er et interludium på plata, startet. Allerede fra start var det svært god stemning på scenen, for smilene satt løst hos hele gjengen. Dette var nok en kveld de hadde ventet lenge på. Lydbildet var svært ryddig, lydnivået behagelig, så her hadde band og lydmann jobbet godt på soundcheck. Ofte forsvinner korister i lydbildet, men de tre kordamene, Solveig Meland, Therese Ulvan og Nina Brovoll, var tydelige framme i lydbildet, og gjorde nydelige harmonier for å utfylle vokalen til frontmann Tore André Helgemo.
Første låt av hele ni fra den nye skiva, «New Hope» kom som nummer tre, ei plate som det virker som publikum har hørt mye på den siste måneden, for det var tilløp til allsang, noe det egentlig viste seg å være ganske ofte. Dette lover bra for fortsettelsen for trønderne. Det er ikke enkelt å bli profet i eget fylke, men her er stemninga på topp, og trønderpublikummet er uvanlig lydhørt denne kvelden. Det er ikke mye skvaldring rundt i lokalet, som kanskje er rundt 3/4 fylt opp. Etter de fine anmeldelsene bandet har fått både på denne skiva og de foregående, burde kanskje en rockeby som Trondheim klare å fylle lokalet, men det er vel et tegn i tiden.
Stargazer er tuftet på lidenskapen til gitarist William Ernstsen og Tore André Helgemo, men duoen har hatt et stabilt band i ryggen de siste årene, bestående av bassist Jomar Johansen, trommis Svend Skogheim og keyboardist Sondre Bjerkset, og med de siste måneders spillejobber i beltet, var bandet mer samspilt denne lørdagen enn jeg har opplevd de tidligere, men den som virkelig utmerket seg med positivt fortegn, var Helgemo. Jeg har sett bandet fem eller seks ganger de siste årene, og lørdag kveld var han rett og slett imponerende! Ikke én sur tone kom fra kjeften på den blidspente vokalisten, og med den rekkevidden han har, er det et imponerende stykke arbeid han formidler. Han fikk sågar en liten solo-spot, da han fremførte låta «I Need You Now» på egen hånd, og igjen slo det meg hvor lydhøre publikum var.
Stargazer har et låtmateriale som strekker seg fra de mykere ballader til skikkelig up tempo rockere, men i mine ører er det i segmentet litt midt imellom de skinner best. Når riffene har et AOR-inspirert øyeblikk i seg, treffer låtene best, noe bandet beviser flere ganger i løpet av settet, som for eksempel på «Push Me», en frekkas av en shuffle, og «duellen» mellom Ernstsen og Helgemo er et fornøyelig skue, og låter fortreffelig.
Ernstsen er en gitarist av rang, og har kvaliteter både som komponist og utøver. Jeg har tidligere skrevet at han skinner som best når han gjør sine melodiske soli, og jeg kan ikke annet enn å være enig i meg selv også denne gangen. Den kreativiteten han utviser når han lar gitaren synge, er tidvis svært vakkert utført.
Stargazer hadde fortjent fullt hus når de feiret slippet av «Stone Cold Creature» (anmeldt her!), men de som møtte opp fikk valuta for pengene, både i låter, fremføring og lyd. Honnør til lydmann Per Ola Holden for strålende utført oppdrag!
Når Ace Frehley får et lite nikk etter konsertslutt med «New York Groove» som utgangslåt, må vi nesten si oss fornøyd med kvelden, og gleder oss til neste gang.
5/6 | Jan Egil Øverkil
Jan Egil Øverkil
Foto: Kjell Roger Solstad