Tekst: Jan Egil Øverkil
Foto: Svend Skogheim
Livefoto: Kjell Roger Solstad, Geir Kihle Hanssen
– Det har gått rundt to år siden vi pratet sammen sist, og vi kan kanskje påstå at det har skjedd litt siden den gang? Vi kan kanskje starte med plata som kommer 12. september, som har fått navnet…
Tore André: – “Stone Cold Creature». (Anmeldt her!)
– Det begynner å høres mørkt ut.
TA: – Det høres mørkt ut, men vi synger om at det finnes lys. Vi vil ikke være bare mørke, så det er både lys og mørke i det vi skriver om.
– Nettopp, det høres litt mer ut som hvordan jeg kjenner dere, for den forrige skiva hadde en litt lysere tittel.
TA: – Den hadde det. “Life Will Never Be The Same”, men den kan også tolkes litt begge veier, og tematikken på den var jo nesten dypt tragisk. Når det er mørkt og trist gjelder det å se etter lyspunktene.
William: – Den første singelen heter jo “Make A Deal With The Devil”, som også kan oppfattes som en metafor. Den handler jo mye om bransjen vi er i.
TA: – Man blir jo pepret med velmente råd, veier man bør følge og så videre. Til slutt så blir du så fed up og lei at du innser at om du skal komme noen vei, må du faktisk lytte til deg selv.
– Så dette blir nærmest en selvbiografisk tekst?
TA: – Mer eller mindre, men jeg håper ikke det brenner under beina på oss så snart vi har gått ut av tiden, hehe.
– Er det også et lite vink til “Crossroads”-filmen og Robert Johnson, som etter sigende solgte sjelen sin til djevelen for å mestre gitaren?
W: – Kanskje ikke direkte, men det er kanskje litt fordi bransjen vår er som den er, og har vært i mange år. Hvem er det ikke som har lest om helter som har blitt lurt av managere eller dess like opp gjennom årene? Den lista er lang! Det er mange som mener mye om mangt, hva artistene skal gjøre, eller hva de skal ha på seg for eksempel.
– Er det noen som har fortalt dere hva dere skal ikle dere?
TA: – Ikke enda, men kanskje noen burde gjøre det? HAHAHA!
– Hva er det verste rådet dere har fått?
W: – Ehm, kanskje det rådet om at vi ikke burde ha noen gitarsoloer på låtene? Hehe.
– Haha, det var ikke snaut! Dere er opptatte av at tekstene skal ha substans. Er det bare du som skriver tekster, Tore André, eller samarbeider dere der også?
TA: – Vi gjør jo mye sammen der også, men det hender seg jo at jeg kommer med en ferdig tekst som jeg presenterer for William, og der er han en veldig god sparringspartner. Jeg har et budskap med hver en tekst jeg skriver, men noen ganger er det kanskje ord eller fraser som ikke sitter helt som de skal, og der er William flink til å plukke opp detaljer. Jeg er glad i å skrive tekster der lytteren kan tolke historien og gjøre den til sin egen, selv om jeg har min egen historie i hodet når jeg skriver teksten, så når jeg står og synger låtene, får jeg alltid historien opp i hodet underveis.
– Har du opplevd at noen har kommet til deg og fortalt deg at de opplever en tekst på en helt annen måte enn det du fremstilte den som?
TA: – Jada, mange ganger, og det synes jeg er moro, for det betyr at de har tatt seg bryet med å forsøke å finne ut hva den handler om. Jeg har fått høre at det har blitt lagd unger til tekstene jeg har skrevet, og det er selvfølgelig veldig moro.
– Hvordan har tilbakemeldingene vært på den første singelen?
W: – De har vært veldig gode, faktisk, og spesielt denne gangen synes vi det har vært vanskelig å velge låter til singelutgivelse. Vi har jo jobbet litt annerledes denne gangen, med litt kortere låter, blant annet, uten å miste signaturen vår. Vi har også fokusert mer på det melodiske, og er mer rett på sak enn før. Tøffe riff, og så rett på de gode melodilinjene til Tore. Det har vi jobbet mye med, men soloene er fremdeles til stede, men vi har jobbet med helheten, slik at man ikke blir lei.
– Jeg opplever denne plata som jevnere enn de to foregående. På de to var det noen låter som toppet lista, mens nå er det et jevnere produkt dere har levert. Sånn sett kan jeg forstå at det har vært en prosess å finne singler.
W: – Vi har hatt flere runder med både våre kjære og ungene, og folk rundt oss for å høre hva de tenker, og nesten alle har hatt forskjellige forslag.
– Har selskapet gitt dere carte blanche på singelvalgene, eller trekker de i tøylene?
W: – De har vært veldig greie hele veien. Vi styrer det meste selv, faktisk.
TA: – Vi har jo invitert folk inn for å høre på låtene for å få litt feedback før vi valgte låter, og det må jeg si har vært en interessant prosess!
– Dette er jo den tredje utgivelsen på Mighty Music. Dere spiller inn alt i studioet ditt, William, så reiser dere ned til Danmark for miksing. Hvordan foregår det der nede?
W: – Søren (Andersen, gitarist blant annet for Glenn Hughes) er veldig inn i denne sjangeren, og er kanskje en av få produsenter som virkelig forstår den. Han produserer mange artister, men det virker som at han har et spesielt forhold til oss, for som han sier, så er det ikke så mange band som oss lengre. Han sa det allerede på den første skiva vi gjorde med ham, at han ser at vi har en struktur og en retning som er veldig klar. Vi har vært Stargazer hele veien, og slik vil han at vi skal fortsette.
– Og nå har dere hatt et stabilt liveband ei god stund også, og har gjort en del konserter den siste tida, og 2025 gir en ny opplevelse, om ei ukes tid. (Intervjuet ble gjort uka før Tons Of Rock, der bandet gjorde en konsert)
W: – Ja, det kan du trygt si. Vi har drømt om Tons Of Rock i mange år, og nå skjer det endelig.
– Hva gikk gjennom hodene deres da forespørselen kom?
TA: – Vi skjønte at det har vært folk på noen av de konsertene vi har gjort, og at folk har snakket sammen, men det var helt klart et ‘klyp meg i armen’-øyeblikk.
– Hvordan var samtalen dere to imellom da bookingen var et faktum?
TA: – Det var vel et av de lyseste øyeblikkene sånn pitch-messig, ihvertfall, haha!
W: – Vi spilte jo support for D-A-D på Tapperiet, og der var det en del Live Nation-folk, og vi hadde en veldig god kveld der, med veldig god lyd, og ting fungerte bare veldig fint. I etterkant fikk vi høre at det var folk fra Oslo der, som ikke hadde hørt om Stargazer, og det synes jeg sier litt om hvor vanskelig det faktisk er å være artist. Man kommer ikke ut av bobla i sin egen by uten videre, så jeg tror den konserten ble et vendepunkt i så måte.
– Og det til tross for at dere har gjort flere konserter i Oslo-området, blant annet på Vulkan, der dere åpnet for Glenn Hughes. Nå var kanskje ikke den konserten optimal for deres del, ettersom dere gikk på i samme øyeblikk som dørene åpnet. Jeg fikk jo ikke med meg mer enn kanskje en tredel av showet deres. (Anmeldt her!)
W: – Stemmer. Det som skjedde, var at alle monitor-kursene våre røyk, så lyd-crewet måtte patche om alt og bruke kursene til Hughes, noe som ikke ble så godt mottatt, men om vi skulle få lyd på scenen, måtte det bare bli sånn.
– Dere ble vel nærmest jagd av scenen også, ihvertfall så det slik ut fra salen.
TA: – Hehe, ja, Sondre (Bjerkset, keyboards) ble nesten dratt av scenen da klokka var der, men når man er supportband bør det jo nesten bli noen merkelige opplevelser, eller har man ikke fått opplevd bransjen sånn som den faktisk kan være til tider. Det er slike ting man lærer på, og det er viktig å bare stå i det.
– Så kan vi le av det etterpå.
TA: – Nettopp! Jeg lo godt av det allerede den kvelden.
W: – Vi fikk jo ikke skikkelig monitoring, så plutselig ble det som om vi sto på øvingslokalet igjen. Og som du sier, så har vi hatt et stabilt liveband de siste årene, så vi var såpass godt innøvd at vi berga bra. Så må vi nevne at Per Ola Holden alltid gjør god lyd ut for oss, han kan alltid trylle litt om noe uforutsett skjer, så jeg tror ikke at publikum merket så mye til det.
TA: – Det var en god følelse å vite at vi hadde kjente folk med oss den kvelden.
W: – Det er jo et økonomisk aspekt oppi dette også, for supportjobber er svært sjelden betalte affærer, så de vi har med oss svelger også mange kameler underveis. Ofte må vi leie konsertarenaer, og de koster kanskje fra 50.000,- og oppover, og det er vi to som står for det finansielle, så vi er takknemlige for å ha så trofaste folk med oss. Vi må altså selge kanskje 350 billetter for å gå break even, og nå trekker vi kanskje 300 i Trondheim, så det er jo ikke mye til butikk, men vi selger plater og merch i tillegg, så kanskje vi gjør noen kroner etter hvert.
– Jeg antar at denne strukturen, at dere to utgjør kjernen i bandet kommer til å være oppskrifta i Stargazer. Ser dere for dere at noen i bandet kan komme til å bidra med låtideer eller liknende i framtiden?
W: – Nå er det jo sånn at låtene våre ikke blir lagd på øvingsrommet; de blir skrevet i studioet mitt, med bare oss to i rommet. Ideer kan lages hjemme, men det er vi to som jobber sammen.
TA: – Vi har fremdeles et godt idéoverskudd, og så lenge det ikke endrer seg nevneverdig, tror jeg dette blir oppskriften framover også. Jeg kjenner at det er godt, etter så mange år sammen, at vi fremdeles har et så godt overskudd, og at vi nå endelig ser ut til å kunne nyte litt av resultatet etter all jobbinga. Vi er jo der nå at mens vi jobber med promoteringa av dette albumet, så dukker det opp nye ideer, og jeg har jo selvfølgelig lyst til å jobbe med disse ideene nå, men vet jo godt at det kommer til å ta et par år til de ideene er ferdig innspilt, og klare for neste album.
– Føler dere at dere har funnet en rytme på utgivelsene nå, at det blir et par år mellom platene? For de som husker 70-tallet, så var det jo én til to skiver i året, og turnering i tillegg.
W: – Det har egentlig vært planen hele tiden, at vi skal ha rundt to år mellom hver utgivelse, og nå ser det ut til at det er en rytme som fungerer godt for oss.
– Søren står ikke bak dere med kjeppen?
W: – Neida, det er så mange band i dag, og det skjer så mye, at det ikke lønner seg å pøse ut plater. Dessuten er det ventetid på trykking av vinyl, og bare Mighty Music har kanskje 120 band på lista, som også skal ha plass, så vi lever godt med dette tempoet vi.
TA: – Etter “Life Will Never Be The Same” hadde vi mange ideer klare, og i et lite tidsoptimistisk øyeblikk tenkte vi kanskje at ‘yes, vi har ei ny skive klar høsten 2024!’, et år etter forgjengeren, men så kommer livet og henter deg ned igjen. Og ikke vil vi gjøre noe bare 90% heller, det må være 100% når Stargazer skal levere et nytt produkt. Hver gang!
W: – Helt klart. Og i tillegg må det klaffe med når Søren har tid til å mikse også.
– Hvor lang tid bruker han på en miks?
W: – Han bruker cirka fjorten dager på ei plate. Vi sender ned filene, så pre-mikser han de før vi reiser nedover. Han tar kompet først, så finskrur han gitar, vokal og keyboards mens vi er i rommet sammen med ham.
– Men når dere da kommer ned dit og han har gjort en pre-mix, og dere hører låtene med nye ører, dukker det ikke opp tanker om ting dere kunne ha gjort annerledes?
W: – Det han sier, er at vi leverer et produkt som allerede er godt produsert, og så mye er allerede ferdig, og som han sier; ‘bare send det du mener er best, William.’ Han vil ikke ha noen ekstra filer eller mye å velge mellom; han stoler såpass på oss at vi kun sender filene som utgjør låtene. Det er jo vanvittig mye informasjon som sendes nedover. På enkelte låter er det opp mot 60 gitarspor, og det er masse dubbinger og kor på vokalen. Drømmen for oss har vært å ha så mye frihet som mulig, og med Søren og Mighty har vi nettopp det, og da får vi levert et så bra produkt som vi mener det er mulig å få til. Som kona til plateselskapdirektøren sa da vi fortalte at vi har 15-20 spillejobber i året; ‘hvordan er det mulig med et så bra band?’ Da blir vi litt frustrerte, altså.
– Vi ser jo hva både danske og svenske band har fått til, men det går mer trått her. Har det noe å gjøre med at norske selskap ikke har turt å ta sjansen på rockeband?
W: – Det kan godt hende. Som jeg nevnte, booker vi mange av jobbene selv, men nå har vi fått litt drahjelp, og jeg tror at Mighty Musics festival i København, som vi har spilt på flere ganger også bidrar litt til at navnet vårt blir mer allmenn kjent. Det er fremdeles det økonomiske som styrer en booking-agent, og ofte er det fortsatt døra-deal som gjelder, men vi håper jo at dette endrer seg på sikt.
TA: – Vi bør jo spille minst femti konserter i året, det mener jeg.
– Kanskje Tons-jobben blir et skritt i riktig retning?
TA: – Absolutt! Etter festivalen i Køben var det kanskje 9 av 10 i kommentarfeltene til arrangøren som svarte Stargazer da de ble spurt om hva den største overraskelsen var.
W: – Mange ble overrasket da vi fortalte at vi snart skulle gi ut vårt tredje album på seks år i høst. Og da har vi allerede vært svært aktive på sosiale medier over lengre tid.
TA: – Og nå begynner vi å bli stoppet på gata eller på konserter, der folk vil ta bilder og så videre, så noe er i ferd med å endre seg, det er moro.
– Ser dere noen endringer i forhåndsbestillinger av platene nå i forhold til tidligere?
W: – Helt klart! Før var det mest venner og kjente som sto på listene, men nå er det mye mer ukjente navn vi ser når vi går igjennom bestillingene.
– Så dere er så hands on at dere står for dette selv også?
W: – Det gjør vi. Og vi ser også at det kommer flere bestillinger fra utlandet enn på de to foregående platene, så det er veldig moro!
TA: – Ikke det som kommer inn til Mighty da, det får vi ikke før senere. De har sine egne lister, men de oppdaterer oss underveis.
W: – Media er også mere på oss nå enn før. Nå kommer det anmeldelser på singlene også, ikke bare hele plata, og vi får mer radioplay enn før.
– Hva med fysiske eksemplarer?
TA: – Det blir vel trykt opp 500 eks av vinyl, men vi håper jo at det kan komme flere opplag. De to første er helt utsolgte.
– Jeg har jo ikke den første, så det er kanskje på tide med en re-press da?
W: – Hehe, vi må kanskje lete i skuffer og skap da, og se om vi finner noe. Men så klart øker muligheten for nye opplag når etterspørselen etter bandet øker, vi får se. De to første var jo dobbel-LP-er også, og da øker jo produksjonsprisen. Denne plata blir bare enkel, men det er faktisk 16 låter på den, så det sier litt om at låtene har blitt kortere.
– Pluss at det blir bonusspor også?
W: – Det stemmer, det japanske markedet vil alltid ha bonusspor, og da blir det sånn. De kom faktisk på banen ganske tidlig i prosessen denne gangen
TA: – Vi ble faktisk anbefalt å holde igjen to låter om vi ville inn på det japanske markedet, og det har vi gjort. Det var heller ikke enkelt. Akkurat som med å velge singler, var det vanskelig å velge ut låter som kun skulle til det japanske markedet.
– Hvilke andre konserter har dere på gang?
W: – Releasekonserten blir på Verkstedhallen i Trondheim 18. oktober, og da har vi en helt ny setliste som vi kommer til å bruke framover. Det blir spennende! (Hvordan det gikk? Anmeldelse her!) Vi fikk faktisk lov av selskapet til å spille et par av de nye låtene da vi spilte i Køben i mai også, det var moro. Egentlig ville de ikke at vi skulle gjøre det, ettersom det filmes så mye på konserter, men vi fikk dispensasjon likevel. Ellers blir det konserter i Fredrikstad, Hamar og Lillestrøm, pluss at vi skal spille sammen med Jørn Lande og Åge Sten Nilsen på Hard Rock Adventure på Dokka. Dessuten har det nesten blitt en tradisjon at vi spiller en julekonsert på Glassheim, så da gjentar vi den i år også, og flere konserter skal det bli. Vi får også spørsmål om vi ikke skal nedover i Europa, som Tyskland og slike land, men der er det det økonomiske aspektet som holder oss igjen. Det er kostbart å reise med en Nightliner, og noen må betale det.
TA: – Sånn sett bør vi kanskje håpe på en supportjobb for et større band, sånn at utgiftene våre blir dekt i det minste. Det koster det også, men da kan man ut og søke etter sponsormidler.
W: – Søren har jo et band i Sverige som heter Thundermother, som var på turné i USA med Scorpions. 900.000,- kostet den turnéen, men nå har de en karriere, så det er mulig, om man klarer å skaffe til veies midlene til å finansiere sånne ting. De fikk bra med støtte i Sverige, men i Norge er det vanskeligere, men vi må jo prøve. Om man ikke spiller folkemusikk eller helt spesielle ting, er det vanskelig, og vi har jo vanlige jobber ved siden av, noe de også ser på her til lands. Da blir det vanskeligere å få støtte.
– Dere blir ikke leie av hverandre når dere jobber så tett?
W: – Det kan det jo hende vi blir iblant, men da vi begynte å jobbe sammen, var vi bestemte på at egoene våre skulle legges til side, og at vi skulle dele alt oss to imellom, og sånn har det blitt. Vi har begge våre personligheter, og jeg tror at mens jeg er den tekniske nerden som elsker å sette meg inn i alt et studio innebærer, er Tore kunstneren av oss.
TA: – Jeg er sikkert mye rart, men noen teknisk nerd er jeg ikke! Men når William tar seg av alt det der, kan jeg fokusere på alt det andre som ligger inne i meg som jeg ønsker å få ut, og det er ganske befriende.
W: – Det stemmer ganske bra, og jeg vet at om jeg får spilt inn et skikkelig bra komp, synger Tore bedre, for den kunstneriske sjelen hans påvirkes av hva jeg gjør i forkant.
– Får vi se Stargazer på Trondheim Rocks neste år?
TA: – Kanskje det? Det hadde vært moro!
Først publisert i NorwayRock Magazine #3/2025