Crispin Glover Records
Det starter så pent og pyntelig med sitar, men vi skal da vel raskt få en på trynet når bandet kommer inn for fullt, for det er dét Spidergawd handler om; beintøff rock n´ roll som treffer deg som en knyttneve. Åpningssporet “The Grand Slam” (som forøvrig anes å være sterkt inspirert av bandet Phil Lynott startet da Thin Lizzy falt fra hverandre) låter som et Kiss-riff på steroider, og for den som har vokst opp den kabukisminkede kvartetten, dufter det raskt av fugl av “From 8 To ∞”. Frontmann Per Bortens teft for gitarriff bærer skiva på glimrende vis, og bandets energi er til å ta og føle på.
Selvfølgelig er de drivende gitarene til Borten og makker Brynjar Takle Ohr i førersetet, men trommevirtuos Kenneth Kapstad er da vitterligen ikke til å komme unna, for energien han legger til grunn i groove-avdelingen er et eksempel til etterfølgelse. Legg bassist Hallvard Gaardløs til i ovennevnte groov, og du har det du behøver for en tung aften ved rockeanlegget. Om noe mangler, er det som jeg skrev om bandet da de spilte på NidaRock i februar i fjor; saksofonen til Rolf Martin Snustad forsvinner i lydbildet for ofte. Han ligger i frekvensområdene mellom gitar og bass, og der er det ikke plass til stort. Hva med å forsøke andre melodilinjer eller annet som gjør at innsatsen hans kommer for dagen? Her glemmer jeg at han er med på skiva nesten hele veien.
Det er ikke mye plass til å trekke pusten under “From 8 To ∞”, men heldigvis får vi roet ned nervene en smule på sistesporet; “Winter Song”, som nesten kan betegnes som en ballade, det tunge riffet til tross. Spidergawd anno 2025 står ikke tilbake for noen av de andre syv utgivelsene, energinivået er akkurat som det pleier, og Bortens teft for riff og melodi ser ikke ut til å gi seg med det første.
4,5/6 Jan Egil Øverkil
Utgivelsesdato 12. september 2025