Prophecy Productions
Det er ni år siden sist General Gribbsphiiser og hans medkarakterer fra de trønderske skoger ga ut plate. Alle de foregående albumene har bestått av massiv avantgarde musikk som krever mye av lytteren. Generalen har i løpet av disse årene savnet riffene i black metal, av den typen vi kjenner fra Burzum og Thorns. Med dette utgangspunktet er det en lettere tilgjengelig skive denne gangen. Med det vil jeg si det er mulig å kjenne igjen Slagmaur, men lydbildet er nok mer nakent. Ikke at det ikke finnes mye musikk, men vi snakker mer riff som repeteres og får deg bergtatt, fremfor at det brytes opp med plutselige nye elementer. Mer helhet, mindre hopp og sprett og tjo og hei, Og det synes jeg er en suksessoppskrift for Slagmaur. I november iscenesatte Gribbsphiiser og Snorre Ruch fra Thorns sin egen forsvinning i fjellet, i samarbeid med redningsarbeidere. Og dette var langt i fra et spontant innfall, det hele er en del av plata, med karakterer og historier vi finner i Slagmaur-universet. Nå har jeg sagt mye uten å nevne en eneste av de seks låtene. Det er black metal og repetativt, og veldig jevnt. Ved første gjennomhøring var jeg sikker på at samme tema gikk igjen i et par av låtene, men har slått fra meg det. Videosingel «Huldergeist» er absolutt ett godt valg, som avslutter riktig så trolsk med sin huldervokal. Selv setter jeg «Wildkatze» hakket høyere. Det riffet er så kaldt at jeg kjenner det langt inni beinmargen. Slagmaur viser at det ikke alltid er feil å endre litt på malen. (Intervju i neste nummer av Norway Rock Magazine!)
5/6 | Ronny Østli
Utgivelsesdato 27. februar 2026