Indie Recordings
Vi har fått blitt kjent med åpneren “(Dyret) 23 Bud” i godt over et år allerede, og i tillegg til å være et råtøft singelvalg er det også en real monumental albumåpner. I det store og hele er det et i overkant sju minutter lang crescendo som starter ballet, og lyrikken burde gått rett inn i pensum i klassen om mental helse. Pangstart!
En noe mer lettbent poprocker følger så i “Schizopen”, som byr på skivas beste ordspill. Ikke albumets sterkeste kort, men det handler mer om resten av bunken man sitter med på hånda. Fin låt, men den bare setter seg ikke helt. Da står det bedre til med “Disiplin”, en mer ubeat og fengende låt som er bra vanskelig å sitte stille til under gjennomhøring. “Rosemalt” er så en aldri så liten nedstrippet perle der man venter på en takeoff som ikke kommer – og det gjør at låten blir om mulig enda bedre. Vi liker det uventede, og der vet Seigmen akkurat hva de driver med og beviser det gang på gang.
Men så kommer det som i hvert fall for undertegnede er albumets definitive trumfess, nemlig tittelsporet. Aldri har jeg hørt Seigmen så skeivt som under versene – jeg er selv trommis og klarer ikke å telle meg frem til fasit og jeg elsker det, og aldri har de vært mer hissige som i det vidunderlige nesten punka refrenget. Her treffer de på absolutt alt.
Og for å virkelig vise til en meget variert skive følger så rolige og nydelige “Så Nært”. Nok et forståelig singelvalg som viser spennvidden i “Dissonans”. “Påfugl & Psychopat” er nok en sterk tittel som gjør seg meget godt i helheten på plata, men som “Shizopen” nok ikke er den som står igjen i minnet etter gjennomspilling.
Da står det bedre til med “UVF”, som tross sin nedtonethet er stor allikevel på sin helt egen seigmenske måte. Det er det som er med dette bandet som ikke veldig mange andre kan vise til, de har en enorm spennvidde i musikken sin – men man hører alltid i løpet av et par sekunder hvilket band man hører på. Fint er det også at de har inkludert et klipp fra studio her som gir deg følelsen av å faktisk være til stede under innspilling.
“For Min Skyld” er enda et litt roligere spor som passer godt inn i helheten før det hele avsluttes med en veldig bra avslutter i “Ave”. Nok ikke like episk som forrige “Tønsberg” – men det skulle også bare mangle. Skulle de ha fulgt opp på samme måte ville det garantert ikke ha blitt like bra, og samtidig ekstremt useigmensk. Veldig fin tale midtveis før den rundes av med stil lenge før man vil at den egentlig skal slutte.
Og da det i aller høyeste grad også gjelder for “Dissonans” i sin helhet kan man bare stadfeste at Seigmen nok engang har levert oss et råsterkt album. Et meget passende andre kapittel i trilogien, og det er bare å glede seg til det siste kommer i løpet av neste år. Mulig vi der får en royal straight flush? Tiden vil vise. (Og har vi intervju med Alex Møklebust i neste nummer? Jada!) Seigmen begynner sin Norgesturné i Larvik 14. november, og skal innom Drammen, Haugesund, Bergen, Hamar, Trondheim, Asker, Stavanger og Oslo før de avslutter i sitt kjære Tønsberg 20. desember.)
5/6 | Sven O. Skulbørstad
Utgivelsesdato 23. oktober 2025
Hør skiva her!