Turbonegros historie er broket nok til å bli historie i seg selv, og du skal være rimelig kald om du ikke lar deg rive med av varmen og kjærligheten disse gutta viser hverandre og bandet. Spesielt godt er det å høre hva de har å si om den tidligere vokalisten Hans-Erik Dyvik Husby, som gikk bort i 2021, bare 49 år gammel. Kanskje husker du ham best under pseudonymet Hank Von Helvete, en frontmann vi ikke ser mange av her til lands. Karismaen lå tykt utenpå den joviale herremannen, og om du liker Turbonegro eller ikke blir egentlig irrelevant, for historien til bandet er like morsom og underholdende, som den er interessant. Hvor mange artister har blitt stoppa i døra på et tysk konsertsted fordi arrangøren trodde du var under cover-politi? Og er det andre norske artister som kan skilte med å ha en fanskare som er nærmest like lojale som Kiss Army? For Turbonegro har Turbojugend, en bevegelse som strekker seg nærmest over hele verden. Vi har vel alle sett dongeri-jakkene med masse emblemer og «Turbojugend» avdeling hvorsomhelst på ryggen et eller annet sted.
Åse Kleveland, på sin side, er nok litt snillere i uttrykket enn Turbonegro, og skal vel tilskrives mer vise- og pop-sjangeren, men at dama har stil, kan ingen nekte for. Hun kom med sin særegne stemme, og har garantert ikke fått nok heder for sin evne til å traktere seks-strengeren. Hun startet musikkarrieren med å lære seg gitar allerede på 9-årsdagen sin, da hun fikk sin første gitar. At jenter spilte gitar den gang var vel nærmest uhørt. De fleste av oss refererer kanskje til frasen ´jeg vet om en gammel mann; en som har levd lenge´ når vi prater om Kleveland. Frasen er fra hennes 1966-deltakelse i Melodi Grand prix, med låta «Intet Er Nytt Under Solen», et bidrag vi får nyte nærmere bekjentskap med i programmet. Visste du forresten at hun har sunget sine viser på japansk? Ikke jeg heller, men nå vet vi det, både du og jeg. Utrolig fascinerende! Videre har hun jobbet som daglig leder for Norsk Musikerforbund, og som kulturminister i hele seks år. Litt av en CV der, altså. Underveis i intervjuet blir hun spurt om sin tilnærming til rock, der hun forteller at hun de siste årene, og i årene som kommer, har nærmet seg rocken mer og mer. Dette trigger nysgjerrigheten på hva denne kameleonen av en kvinne nå har på tapetet. For egen del har jeg alltid hatt sansen for det Kleveland har gjort innen musikken, og jeg er ikke i tvil om at hun har nok guts til å sparke godt fra seg også innen dette segmentet.
Madrugada er et eget kapittel i Norsk musikkhistorie, og bandet har oppnådd stor suksess både her hjemme og ute i Europa. Her prater de selv om den spede starten og inderligheten de ønsket å vise som lå i bandet. Den vises og høres også i opptakene som følger intervjuene, og uttalelsene til bandet viser også hvordan emosjonene i medlemmene kommer til uttrykk i musikken. Naturlig nok vies en del av tiden rundt debut-LP-en «Industrial Silence» (1999), som gikk til topps på VG-lista, og ga bandet deres første Spellemannspris. Som hos Turbonegro blir et avdødd medlem viet mye oppmerksomhet, for gitarist Robert Burås gikk bort allerede i 2007, kun 31 år ung. Etter å ha fullført turneen etter utgivelsen av det selvtitulerte albumet «Madrugada» i januar 2008, gikk bandet fra hverandre. Det er interessant å høre medlemmene selv forklare historien om hvorvidt dette var et direkte følge etter Burås’ bortgang.
Programleder Asbjørn Slettemark viser som vanlig en svært god forståelse av musikken han presenterer, og stiller de riktige spørsmålene. Det kan fort bli kleint om «hva føler du nå»-spørsmålene ikke har de riktige undertonene og gir artistene lite rom for utdyping på hva som driver de, men her er tonen underveis i intervjuene lagt slik at seerens nysgjerrighet faktisk blir tilfredsstilt. For den som er interessert i hvordan livet som artist, det være seg som soloartist eller i band, er slike programmer utrolig lærerike, og kanskje burde hver av artistene få mer en drøyt 20 minutter hver, men med sine 1:20 får vi mye interessant informasjon og historie om årets innlemmelser. Vi gratulerer alle tre artister, og ser med spenning på neste års nominasjoner.
Jan Egil Øverkil
