Is It Jazz? Records
Under den røde drages seil figurerer musikere fra blant annet Shining, Bushman’s Revenge og Soft Ffog. Bandet har i løpet av to album etablert et driftig og improvisatorisk samrørsuttrykk av psykedelisk-progressiv rock og jazz. En avløst kvartett, med drahjelp fra Ståle Storløkken, utviser troskap mot eget idiom, men tonen er merkbart annerledes denne gang. Medlemmene legger en tung periode bak seg, og vedgår at all musikk som oppsto forut for bandets tredje album lød alvorstynget, i lavt tempo. Et lamenterende, vakkert åpningsspor, «Not To Be», gir umiddelbart følelsen av å tilhøre en begravelsesliturgi. Form og tonalitet nedstammer fra Norden, hvor det folkemusikalske spøker i randsonen. Tristessen plasseres virkelig på pidestall med det melodisk nydelige rekviemet til katten Bolla – en slepende og overmåte vellykket syntese av kirkemusikk og jazz, gitt prosesjonsgehalt.
14 minutter ekstensive «Texas Of Sweden» gjenvinner fordums villskap, og balanserer ypperlig mellom stringent rockekomposisjon og ubehøvlet jazz-improvisasjon, mens sikkerhetsnettet torpederes ettertrykkelig i farlige «No Safe Harbour», hvor King Crimsons blodige avtrykk drypper fra studioveggene. Gjestmildt eksalterte «Bernt», trolig en kjærlig saluttering av bandets forhenværende pianist Bernt André Moen, svinger godt, innen saktmodige «Broken Heart And Broken Bones», samt håpefullt melankolske «All’s Well That Ends Well», setter meningsbærende punktum for Red Kites hittil beste plate.
4/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato: 19. juni
