Vicisolum Productions
Ved millenniumskiftet var Ram-Zet en het potet hjemme i provinsielle Norge. Debutalbumt «Pure Therapy» og påfølgende «Escape» innesto progressiv og melodivektet ekstremmetall, med kjønnsdualitet, plenty keyboards og særdrag. I 2012 utkom «Freaks In Wonderland», og siden ble det fryktelig stille rundt den Henning Ramseth-anførte sekstetten. «Sapien», bandets sjette skive, innestår et gledelig comeback, av flere årsaker. For det første applauderes selve gjenopptagelsen av et signifikant virke, og dernest skal ovasjoner tilfalle veteranene på bakgrunn av det kompositoriske og soniske løft «Sapien» borger for. Sekstettens progressive higen strekker seg sporadisk hen imot det avantgardistiske, hvor metrikk, harmonier, tonalitet og tempi legges under konstant press; dette uten å kaste vrak på meningsbærende strukturer eller melodiøsitet, hvilket er en kunstform i seg selv. Ramseths tonespråk holdes i hevd, så også bandets indre kongruens og egenart, men alt under monsterintonasjonen «Zerocane» bevitnes en musikerstand som representerer det motsatte av normert «prog-metall», hvori størknete, døde klisjéer rår grunnen. Det er barbarisk, skjørt, teknisk yppalt, operette-teatralsk, stygt og smellvakkert på én gang. I så måte etableres en viss estetisk motsvarighet til Madder Mortem.
Ramseth og Miriam Renvåg imponerer vokalt, både alene og sammen, mens fiolinist Ingvild Johannesen spisser lydbildet med blendende smekt. Hva angår de kreative klaviaturstemmene så opererer disse like ofte i kirkerommet som i asylets ballsal. Singulære «Zerocane», nådeløst progressive «Cranium», bossanova-psykotiske «Bozzadevil», ettertenksomme «As The Worlds Collide», klassisk-teatralske «Psychosis», progressivt rigorøse og midt-østlige «Catching Flies», samt øst-europeiske «Hangman’s Jazz» anfører Ram-Zets sterkeste plateutgivelse.
5/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato: 27. mars