Cherry Red Records
Hammill etterlater seg et uvanlig omfangsrikt kunstnerisk korpus, som bandmedlem og soloartist, og selv om årets «Tears In Time» ofte er av et stillfarent ettertenksomt slaget etterleves forventninger omkring stilistisk varietet, intellektuell søken, kunstnerisk dristighet og absolutt særdrag. Englenderen fant sitt unike vokaluttrykk og tonespråk i 1970, som siden er ekspandert og utfordret etter alle kunstens regelbrudd.
Skumrende «For A Rainy Day» deponerer symfonisk intonasjon, med konfronterende synthesizere, klaver og elektriske gitarer, effektivt harmonisert på melodisk bunn. I motsetning til øvrige rockesangere på samme alderstrinn verken nedtransponeres tonearter eller deeskaleres et ikonisk-teatralsk uttrykk, noe som avstedkommer hattefjær av absolutt integritet. Veteranen er progressiv crooner på «Tears In Time», ofte i uforsagt vigør ved pianoet, hvis sans for ualminnelige akkordkombinasjoner understøtter en tonedialektikk verden vil savne den dagen Hammill utånder. Nevnte motiv i «For A Rainy Day» pulveriserer alt håp om en lykkelig utgang og stiller blant platas ypperste enkeltøyeblikk. Andre bemerkelsesverdige forekomster teller vindskeivt pop-elegiske «The Wheels», soul-snurrige «So Much Water», psykedelisk-eksperimentelle «Tabula Rasa» (én av to innspillinger som skriver seg fra 90-tallet), pågående rocka «Red Flags» og akustisk-lamenterte «You’ll Never Know». Sistnevnte burde danderes med advarselen «farlig og uforvarende besifring», og tinger plass som undertegnedes platefavoritt.
4/6 | Geir Venom Larzen
Utgivelsesdato: 25. september 2026