Nuclear Blast
Første singel, «Silence Like The Grave» gir meg sterke referanser til perioden rundt «Draconian Times», mens neste singel, «Serpent On The Cross» er selve varemerket til bandet; Tunge riff av Greg Mackintosh med en growlende Nick Holmes oppå. Og det slår meg at det growles mye på denne plata. Samtidig har du en låt som «Tyrants Serenade» med sitt tunge Type O Negative driv og ren vokal, eller «Lay A Wrath Upon The World» med veldig rolig og behagelig sang og kvinnelig koring. Jeg liker godt «The Precipipe» som har litt av alt. Jeg tror nok dette er en plate hvor kontrastene kanskje er mer merkbare og derfor kan det nok virke som det growles mer enn det faktisk gjør. For Holmes er det viktig at vokalen passer musikken, så hvordan er så låtene? Det er tolv av dem, fordelt på 51 minutter, og helhetlig veldig sterke. Jeg nevner man kan nikke gjenkjennende til flere epoker, men ikke dermed sagt det spriker. Den tynge massive lyden gjør dette til et jevnt album, hvor favoritten i skrivende stund er «This Stark Town». Jeg liker godt den tunge, men likevel tørre og klassiske trommelyden (Intervju med Paradise Lost i nest enummer av NRM – ute i slutten av måneden!)
5/6 Ronny Østli
Utgivelsesdato 19. september 2025