NORWAY ROCK MAGAZINE
I sommer dukket det opp flere store annonser på internasjonale rockrelaterte nettsteder som varslet ankomsten av Issa. Bildene viste en riktig så rocka og sexy frøken, og da skiva «Sign Of Angels» viste seg å være et friskt pust av melodiøs hardrock med backingmusikere fra Helloween og Masterplan, var vår interesse definitivt vekket.
Hvis du bare har hørt hitsinglene til Beth Hart på radio, så lurer du kanskje nå på hvorfor i helvete Norway Rock Magazine skriver om denne souldama på piano. Hvis du derimot har sett henne på scenen, barbeint iført svarte tights, singlet, naglebelte og tatoveringer over begge armene som en garva bikerchick, mens hu leverer den råeste kvinnevokalen siden Janis Joplins glansdager over en heidundrende rocka versjon av Led Zeppelins «Whole Lotta Love», eller hennes egen «Am I The One», så vet du at Beth Hart sparker rumpe.
1975 er året som for all ettertid skal bli stående som et svært så viktig årstall i metallens historie. Det var nemlig da en rocka liten kar ved navn Steve Harris fant det for godt å danne bandet Iron Maiden. Mer enn 100 millioner solgte album senere ruver bandet som en av de største.
Gotthard fra Sveits har i nærmere 20 år vært et av de aller største bandene i sentral-Europa, men har enda til gode å slå igjennom for alvor utenfor de tysktalende regionene. I hjemlandet har alle deres elleve første skiver toppet listene. Bandet var nylig på Norgesvisitt i Kristiansand, Oslo og Haugesund, og vi fikk en […]
Man stiller gjerne med totalt blanke ark og ingen forventninger når man plutselig er på konsert med en artist man knapt har skjenket en tanke på et kvart århundre.
Årets store trend for band som var svære på 80- og 90-tallet som har gjenforent seg på 2000-tallet etter noen års avbrudd, er å gi ut en liveskive til glede for en sulteforet fanskare, og da helst på det italienske plateselskapet Frontiers. Og denne trenden har også et gjenforent Extreme fulgt opp med den doble liveskiva/DVDen “Take Us Alive”, for å følge opp den noget skuffende comebackskive “Saudades De Rock” fra 2008. I den anledning slo vi av en prat med Extremes vokalist Gary Cherone.
Tesla har i disse dager kommet ut med «Alive Across Europe!», en liveskive fra fjorårets Europaturne, og vi fikk i den anledning den morratrøtte, men alltid like entusiastiske vokalisten Jeff Keith på tråden fra hjembyen Sacramento i California.
Etter syv års pause startet Zeromancer opp igjen for et par år siden, og under ett år etter forrige besøk på Rockefeller var de nå tilbake med den nye skiva The Death Of Romance i bagasjen. Dessverre har konsertpublikummet sviktet dem litt, for det var neppe mer enn 5-600 folk i salen på denne lørdagskvelden, med galleriet og sideloungen avstengt.
For nordmenn flest er skotske Biffy Clyro fortsatt et relativt ukjent navn, til tross for at de har gitt ut fem skiver, turnert med band som QOTSA og Muse, og er såpass massive i hjemlandet at de trakk 10000 fans til en konsert på SECC i Glasgow i 2008. Men kvaliteten på låtene på den nyeste utgivelsen «Only Revolutions», og på deres eksplosive liveopptredener, garanterer at de kommer til å spille i vesentlig større lokaler enn John Dee på neste Norgesbesøk.
Med tanke på at forrige skive fra 80-tallets fremste metalbabe kom ut mens Gro Harlem Brundtland var statsminister i Norge, var det kanskje ikke mange som forventet å høre noe mer fra Lita Ford. Den gang var hun fortsatt i 30-årene, og der er jaggu ikke mange kvinnelige artister som gjør comeback som 51-åring etter fjorten års taushet.
Mikkey Dee er ikke akkurat kjent for å ta en kaffekopp mellom hvert skarptrommeslag. Mannen slår trommer for gud og fedreland på livealbumet fra 2007 – «Better Motörhead Than Dead», noe han nylig beviste på Motörhead-konserten i Oslo Spektrum. Men la oss først ta tidsmaskinen tilbake til begynnelsen av nittitallet.
I 2007 ble the Doors seks udødelige studioskiver relansert; fullstendig remikset og komplett med bonusmateriale. Celebreringen er så massiv og prangende at de siste års legale tvistemål mellom gitarist Robby Krieger og tangentist Ray Manzarek på den ene siden, og trommis John Densmore på den andre, nesten kommer i skyggen. Men bare nesten.
