Lørdag 6. desember 2025
Hvorfor elsker man dette bandet? Er det fordi de er trønderske og burde ha spilt på Lerkendal 17. mai, særlig det settet de presterte på Byscenen denne kvelden?
Jeg elsker Motorpsycho først og fremst fordi de aldri gjør den samme konserten to ganger på rad. Det er innbakt i konseptet – heng med, musikere, publikum, lys- og lydmenn!
Og så elsker jeg dem fordi, og dette er nok det viktigste, har greid å finne sitt eget tonespråk innenfor alt det de åpenbart elsker.
Det tyter av dem hvor fans de er av Grand Funk Railroads 1969-debut. Idet Bent Sæter, som jeg aldri har sett smile så mye på en scene før, kunngjør som låt tre at «Nå kommer det noe helt nytt», er jeg rede til å gi hele skiten terningkast 6. For ei låt! Den låner funkgitar-figuren fra «Into The Sun», nå i moll, med smellvakre, egenkomponerte verselinjer.
Som konsertband er de uangripelige. De har, fornuftig nok, brukt livene sine på å bli så gode. Det er så digg å se kommunikasjonen ved knebøy, nikk og bare toner. Det blir noe å fortelle K.I.-genererte gestaltninger.
Reine Fiske er med denne kvelden. Det gjør at hele greia kan tas ut maksimalt. Hvilket de gjør.
De unisone gitarmelodiene tar Ryan og Fiske, som etter hvert kan bli til Wishbone Ash/Iron Maiden, er til å dø av.
Det blir så inni helvete lurveleven innimellom. Jeg så en av vaktene miste brillene sine, bare av lyden fra scenen. Hun smilte etterpå.
Du kan møte opp på konsert med Motorpsycho, og ikke like én eneste låt av dem, men likevel glede deg til hvilke coverlåter gjør de. Denne gang: Pink Floyds «Astronomy Domine», utført med maksimal troverdighet.
De har Ingvald Vassbø på trommer og Reine Fiske på ekstragitar. Alt ligger til rette for å oppføre det som meget vel kan være Motorpsychos beste enkeltkomposisjon: «Gullible’s Travails», som kvartett.
Hvilket de gjør, til terningkast 6.
Jeg vil derimot aldri bli kapabel til å forstå at noen ønsker å følge opp en strøken sceneoppføring av sitt mesterverk med dur-pop-skrangel, som bandet holder på med deretter. 5/6
Tekst: Geir Larzen
Foto: Arne Hauge
