Lørdag 8. november 2025
Det var bra med folk som hadde møtt opp på Vulkan denne kvelden. MissLead hadde ikke spilt sammen på 30 år og leverte et sett bestående av låter fra deres 89-utgivelse «Gentle Persuasion». De slet litt med lyden i starten, men etter hvert ble det bedre. Tove har fortsatt stemmen i behold og bandet låt samspilte, til tross for kort tid til å øve sammen. Albumet er nylig re-utgitt som en del av serien «Norske Albumklassikere på CD». Denne inneholder flere bonusspor, som bandet nå spilte. Både låtene «Hot» og «Once Bitten, Twice Shy» var bra låter som godt kunne vært med på originalutgivelsen. Flere låter fra albumet, og spesielt «Edge of the Blade», fungerte bra live og bandet fikk velfortjent applaus etter et godt gjennomført sett. 3/6
Mikkey Dee er som kjent nå med i Scorpions, men benytter tiden innimellom turneer til å blant annet spille Motörhead-låter med gode venner fra Göteborg. Han var tydelig på at dette ikke var et tribute-band som prøvde å ligne sitt gamle band. «Vi er et cover-band – og feirer 50 år med Motörhead-låter». De sparket i gang med «Love Me Like a Reptile», men lyden fra bassen var nesten fraværende. Etter en kort pause hvor dette ble fikset, fulgte de opp med tøffe «Iron Fist» – og nå låt det som det skulle. Lyden var passe høy, og det var mulig å skille instrumentene fra hverandre. Trommesettet til Mikkey Dee er et litt mindre sett enn han hadde i tida med Motörhead», men det låt både tett og bra. Det var både interessant og gøy å studere trommespillingen på et litt nærere hold enn vanlig. Mikkey Dee er utvilsomt en rocketrommis av rang og er utrolig fysisk i spillingen sin. De to unge kompisene i bandet er solide musikere og yter låtene full rettferdighet. Mikkey lover fra scenen kjente klassikere, men også flere låter som ikke er spilt så mye. Vi fikk fra albumet «Inferno» tøffe versjoner av både «Killers» og «In the Name of Tragedy». Dette er det første albumet med Cameron Webb som produsent og er en av Mikkeys favoritter. Videre fulgte en råtøff «Snaggletooth» fra samlealbumet «No Remorse» fra 1984.
Jeg hadde kanskje ventet at Mikkey ville fortalt noen historier fra scenen, men på en kveld med tre band ble det kanskje ikke så mye tid til annet enn musikk. Bandet spilte en seig og tung versjon av «Orgasmatron», som mange i publikum digget. Mikkey uttalte også at albumet «Another Perfect Day» fra 1983 hadde ufortjent fått et dårlig rykte, og markerte det med å spille både «Shine» og «I Got Mine». En låt som fikk publikum til å synge med var «Born to Raise Hell» fra 1993. Denne låten er fra albumet «Bastards», som var det første Motörhead-albumet Mikkey Dee spilte på. Konserten gikk mot slutten og selvfølgelig fikk vi «Killed By Death», «Ace of Spades» og «Overkill». Etter nesten 80 minutter takket bandet for seg. I det store og hele et artig og velspilt sett fra et band som oste av spilleglede. 4,5/6
Nærmere kl. 23 gikk trioen Jærnhånd fra Nittedal, som siste band, på scenen. Dette er et band som baserer sitt sett på Motörhead slik de låt tidlig på 70/80-tallet. De åpnet med «Iron Fist» og «No Class» og det låt tett og bra. Vokalist og bassist Bjørn (Lemmy) Jensen både ser og hører ut som Lemmy. Han nevnte jo at dette ble som å «hoppe etter Wirkola», men bandet virket ikke stresset over det. Det var kult å høre noen av de lite spilte låtene fra albumet «Bomber» som «Lawman» og «Stone Dead Forever». Jensen har en avslappet og lett humoristisk fremtoning – og mente at «Damage Case» åpenbart var laget om han.
Bandet fikk så besøk av gitaristen Tore Bratseth fra bandet Bömbers. Da ble lyden fyldigere og det lått enda mer massivt på låter som «The Hammer» og «Bomber». Til slutt kom Lucas Fox på scenen og spilte med på låter fra albumet «On Parole». Lucas er 72 år, men kunne fortsatt spille trommer og så ut til å kose seg på scenen. Etter mange timer var det et slitent, men fornøyd publikum som takket av Jærnhånd og gjester. Får du mulighet, så ikke gå glipp av å se dette bandet spille. 4/6
Tekst: Anders Palm
Foto: Trym Eide
Stort intervju med Mikkey Dee i neste nummer!
