Tirsdag 17. mars 2026
Da tenker jeg det får holde med ordkløveri om invasjoner, ufoer og stjernekikkere. La oss skride til verket. Først ute denne tirsdagskvelden var altså Østfold-bandet Invasion, er ubeskrevet blad for min del, men gutta overrasket virkelig med sin groovy metal. Godt forberedte var de også, med tracks mellom låtene, og lydeffekter som drev musikken framover. Glam-looken var også hjertelig til stede, med skinn, tupert hår og sminke. Bandet har to utgivelser bak seg; «Invasion» (2023) og «Invasion 2» (2024), pluss singelen «Helldiver» fra sist høst. Uten å ha sett setlista, er det bare å anta at den drøye halvtimen de fikk til disposisjon gikk med til låter herfra, og det låt såpass bra at jeg nok må sette av litt tid til å sjekke ut bandet. Vel blåst, gutter! Jeg kommer neste gang dere er i byen! 4,5/6
Stargazer er nok bandet jeg har sett flest ganger de siste årene, og sannelig har de innyndet seg nok hos kveldens hovedartist til at de er med på konsertene i Nord-Europa denne våren, og etter rapportene fra Stargazer-leiren, har det gått svært så godt på jobbene de har gjort i Finland og Sverige de siste dagene. Og i Trondheim ble Schenker regelrett gruset i merch-avdelingen. Jeg tror jeg så én eller to Schenker t-skjorter, men sikkert 50 med Stargazer-logoen. Her er det gjort gagns innsats, ja! Siden sist jeg så bandet, på slippfesten for deres fjerde album, «Stone Cold Creature», har de altså gjort flere konserter, og det høres både på spillinga, men ikke minst på bandets fremtreden på scenen. En ro de ikke hadde i Verkstedhallen i oktober har tatt bolig i guttene, mens spillegleden fremdeles er godt til stede. Bandet åpnet med sin foreløpig siste singel, «Trouble», før de gikk hodestups inn i «Can You Conceive It», ei låt som gjerne setter seg på hjernebarken. På de første konsertene på denne turneen har Stargazer med seg vikar på keyboards, Odd-Roar Bakken (Adventure) gjorde en flott innsats, men hadde fortjent å få mer plass i lydbildet. På konserten i Oslo onsdag kveld, er bandet komplett igjen, med Sondre Bjerkset tilbake i line-upen. Stargazer behøvde ikke fri mye til sitt hjemmepublikum, her var trønderne med på notene hele veien. Det er vel bare å konstatere at Stagazer lever drømmen i det de avslutter settet med «Live My Dream». 5/6
Men det var tross alt en gammel helt Trondheim ventet på, og Michael Schenker, som nylig fylte 71 år, er på turné for å hedre tida han hadde i gode, gamle UFO, så det var en rekke med klassikere som skulle fylle rommet på Byscenen denne mars-kvelden. Schenker var bare 18 da han ble med i bandet, og var med i drøye fem år, før turbulensen innad i bandet gjorde at han takket for seg. Nå, femti år etter, er han altså på turné med materialet han gjorde med UFO, noe som har vist seg å være populært blant fansen, for fra rapportene fra turneen, har det vært svært godt oppmøte, og i Trondheim så det ut til å være tilnærmet fullt hus, med masse folk både på gulv og galleri.
Presis 21:30 entret Schenker med venner scenen, og kjørte i gang showet med «Natural Thing». Det var et helt annet lydbilde enn supportbandene. Ryddig og oversiktlig lyd, men det må da være mulig å holde basstromma der den skal være; litt lengre bak enn skarptromma? Halvannen time med dundring blir i overkant, altså. Den tok såpass mye plass at bassisten kunne ha tatt lunch uten at det hadde blitt noen særlig forskjell. Når også Schenker riffet i samme frekvensområde, ble enkelte frekvenser så fylt opp at de utfaset hverandre. Men nok klaging, for allerede på andre låt, «Only You Can Rock Me» var allsangen et faktum, så det var tydelig at det voksne publikumet visste hva de gikk til. Og sannelig, allerede som fjerde låt, hadde Schenker lagt inn «Doctor Doctor», før bassist Barend Courbois fikk sine to minutter solo. Det var virkelig musikken som sto i fokus hos Schenker, for det var nærmest bare noen enkle «thank you» mellom låtene vi fikk av prating. Effektiv, tyskern, det skal han virkelig ha.
Michael Schenker har vært forbilde for gitarister verden over i en mannsalder, og han har fremdeles mye å komme med, mer enn femti år inn i karrieren. Løpene sitter løst, og han har fremdeles farta intakt, men også den melodiske teften. «Lipstick Traces» beviste dette, og kanskje spesielt den utvidete soloen på «Love To Love» bar bud om at 71-åringen ikke behøver å gi seg riktig enda.
Bandet låt samspilt og tight, men det må være lov å innrømme at rent personlig hadde jeg håpet å se Derek Sherinian og Brian Tichy i line-upen, som han hadde med seg i Japan, uten noen som helst forkleinelse for Steve Mann og Bodo Schopf, som overhodet ikke gjorde seg bort. Og for de som tror Erik Grönwall står på scenen med Schenker, var også han med kun i Japan. Det måtte googles godt og lenge for å finne ut at det var grekeren RD Liapakis som sto stage center tirsdag kveld, og gjorde en svært god figur.
Det så virkelig ut som at Michael trivdes med å spille låtene fra sin pure ungdom, for har gliste seg gjennom selvsamme 90 minutter, og gynget taktfast, akkurat som vi har vært vante med å se ham i alle disse årene. Det er bare for Oslo-publikummet å glede seg til kveldens seanse på Vulkan arena. Og vi ønsker lykke til! 5/6
Tekst: Jan Egil Øverkil
Foto: Lars Rune Skaug