BLKIIBLK
Og for en arv Dave Mustaine legger bak seg. Å dele plassen blant «The Big Four» innen thrash metal med Metallica, Slayer og Anthrax sier sitt om statusen. «Rust In Piece» trekker mange frem som favoritt, mens oppfølgeren «Countdown To Extinction» er bandets bestselger. Rundt millieniumsskiftet synes jeg det gikk veldig på tomgang noen år, mens de to forrige platene «Dystopia» og «The Sick, The Dying…And The Dead!» synes jeg er tøffe skiver, som viser et mer aggressivt Megadeth. Med dette skal man gripe fatt på det som er bandets syttende og siste studioalbum. Og det åpner tøft, med første singel, «Tipping Point». Jeg digger sinna hakkeriff, så denne treffer meg. Passe catchy også, så dette vil jeg si er et smart singel så vel som åpningsvalg.
Denne følges opp av neste singel, «I Don’t Care». Denne er mer rocka og gir ikke meg mye, men låten dro seg kjapt høyt på listene, og jeg anerkjenner at Megadeth har et greit spenn av fans. Jeg skal ikke gå gjennom alle låtene, som jeg forstår er ti på ordinær utgave, pluss en bonuslåt jeg absolutt kommer innom – til slutt. Som fan av sinna thrash er «Let There Be Shred” en fulltreffer. Her synes jeg Mustaine har gått litt tilbake til «Killing Is My Business» tiden. Som tittelen hinter til, skal det ikke stå på gitararbeid.
Nå er det naturligvis ikke mye å utsette på gitarene på en Megadeth-skive. Da er det mer spenning knyttet til vokalen. Live kan det virkelig være fugl eller fisk. «Megadeth» er jevnt over en skive der nede, hvor ikke Mustaine trenger å prøve seg på høyder han ikke klarer. «Hey God» og «Puppet Parade» er låter på det jevne. Det er tradisjonelt melodiøst Megadeth, som ikke ga meg noe som helst. Men så har jeg spilt plata noen runder, og jeg blir litt glad i de også. «I Am War» og «Another Bad Day» holder seg også i dette sjiktet, men der klarer jeg ikke å bli like engasjert. Da våkner jeg litt mer på tyngre «Obey The Call».
«Megadeth» er en snillere produsert skive enn de to foregående, og fremstår således melodiøs, selv om det finnes vassere riff og låter. Mustaine startet som kjent sin karriere i Metallica, og er like kjent for sin evige bitterhet over å ha fått fyken derfra før første plate. For å runde sirkelen finner vi «Ride The Lightning» som bonuslåt. En låt Mustaine var med på å skrive. Jeg har kun fått lov til å høre låten én gang, og noterer meg lite avvik fra originalen, men konkluderer med at jeg foretrekker James Hetfield som vokalist. Jeg synes Megadeth leverer et solid sistealbum. Det er ikke noe feilskjær her, og karakteren baserer seg på at jeg har større favoritter. Og samtidig vil jeg påpeke at diskografien også huser langt svakere skiver. (Intervju med Dave Mustaine i nyeste nummer, som du finner helt gratis her!)
4/6 | Ronny Østli
Utgivelsesdato 23. januar 2026