Frontiers
Så hvordan låter Lynch Mob sin siste ferd? Dette er en liveskive fra Guild Theater innspilt i 2024 med besetningen Gabriel Colon – vokal, Jaron Gulino – bass, Jimmy D’Anda – trommer og selvfølgelig mesteren selv George Lynch på gitar. Jeg tror mange vil bli positivt overrasket over denne liveskiva, for dette låter virkelig kuler og krutt. Sannsynligvis mest interessant for blodfansen av Lynch, men dette er såpass bra at liker du liveskiver så er det bare å hive seg rundt og gå til innkjøp av et eller flere av formatene åkkesom. Jeg elsker liveskiver, ikke minst George Lynch som virkelig er i fyr og flamme her. Det er også Jimmy D’Anda som hever hele opplevelsen enda et hakk med eminent trylleshow med stikkene. Lyden er også perfekt balansert og dynamisk, gitaren til Lynch er akkurat passe dominant og trommene til D’Anda damper i bakgrunnen og du kan høre hver eneste detalj. Jeg visste at D’Anda var god, men så god? Bare hør på midtpartiet av “Rain” og hele “Street Fighting Man”, så skjønner du hva jeg mener. Bassist Gulino gjør også en stødig jobb, ikke like fremtredende i lydbildet, men han gjør det han skal og samspillet med D’Anda er det ingenting å utsette på.
Så var det vokalist Colon da, som til tider kanskje kan være skivas lille akilleshæl for noen. Det er ikke lett å synge disse låtene live, og han gjør totalt sett en strålende innsats, men kan til tider bli litt masete, spesielt på enkelte høye partier. Slik som på skivas siste dans, «Wicked Sensation”, men når det skal sies gjør han nok en langt bedre liveinnsats enn det Oni Logan ville klart i dag. Samme gjelder «Lightning Strikes Again” og “It’s Not Love” som er lysår bedre enn det Don Dokken er i stand til. Energinivået og innsatsen er det ingenting å utsette på, og det er tross alt bedre med litt overtenning og ungdommelig energi enn valium-vokal som er lagt ned opptil flere oktaver. En liten digresjon, men Colon ble parentes i bandets historie allerede etter knappe tre år (2022-2025).
Settlista er som de fleste sikkert har skjønt en god blanding av Dokken og Lynch Mob låter, med overvekt av sistnevnte. Det mangler selvfølgelig en og annen godbit, og jeg kunne godt tenkt meg “Mr. Scary” som er signaturlåta til Lynch. Men alt i alt er ikke settlista noe å syte over og den er variert, noe som skaper en god dynamikk og liveopplevelse. Fjorårets skive “Dancing With The Devil” var det vel kun de mest ivrige av fansen som fikk med seg, med null promotering er det vel ikke annet å vente, og ingen av låtene fra den er med på denne liveskiva. Som nevnt finnes utgivelsen i flere formater (CD/DVD, LP og Blu-Ray), og jeg synes definitivt at dette var et verdig farvel fra lynsjmobben som burde være en obligatorisk investering for fansen. Lynch i kanonform, fantastisk god lyd, eminent trommemagi fra D’Anda og en variert settliste med stort spenn, da trenger du vel ikke flere gode grunner?
4.5/6 | Pål J. Silihagen
Utgivelsesdato 29. mai 2026
