Tirsdag 18. februar 2026
Stappfullt Sentrum Scene, fire band, fire timer med konsert, det var virkelig ikke dagen å ta på Vansene som ikke hadde såler i seg. Beina kjenner det i ettertid, men man kan jo på en måte si at det var verdt det.
Kvelden startet ca 18:30 med Humanity’s Last Breath, som i mine øyne endte opp med å være kveldens friskeste pust. Jeg hadde ikke tenkt å si så mye om dem, og jeg var også noe usikker på om jeg rakk å se dem. Jeg kan avsløre såpass at de endte opp med å bli kveldens høydepunkt for min del. Shadow Of Intent leverte også et ganske så solid sett, men jeg brukte kanskje konserten deres mer som et “pausenummer” i løpet av den nokså lange kvelden og har derfor ikke så mye å si.
Etter to konserter så langt er det jo ganske naturlig at man kanskje må ta seg en tur på toalettet, fylle glasset, ta seg luft og alt som følger med. Dessverre for meg så gikk Sentrum Scene fra halvfullt til stappa i løpet av de kanskje fem minuttene jeg ikke sto rett foran lydmannen. Litt sjenerte meg som ikke vil være til bry for andre på konserter, endte dessverre da opp med å se i ryggen til en fyr kanskje hele første halvdel av konserten til Whitechapel – helt bakerst i lokalet. Etterhvert begynte jeg å få fomo for hva de ca ti andre vennene mine som jeg hadde møtt på konserten gjorde og syntes om konserten og brøyt meg gjennom folkemengden til slutt. Whitechapel er ikke et band jeg har hørt så fryktelig mye på dessverre, jeg fikk med meg at de spilte “Prisoner 666” og var generelt ganske fornøyd med det. 4,5/6
Lorna Shore var akkurat slik jeg forventet, helt okey. Jeg har sett bandet så vidt før på Tons Of Rock for noen år siden, og jeg synes dessverre det samme nå som jeg gjorde da. De er litt kjedelige. Jeg var ikke mektig imponert med deres nyeste plate “I Feel The Everblack Festering Within Me” som bandet ga ut i høst, men synes generelt plata gjorde seg bedre live – noe jeg føler ofte er en gjenganger i mine meninger. Jeg synes musikk gjør seg bedre live med publikum rundt meg. Bandet leverte forsåvidt på scenen, og det er ingenting annet å klage over enn at jeg rett og slett kanskje var litt sliten og lei midt under konserten deres. Hjalp ikke at de på det punktet også spilte “Glenwood”, som jeg synes er en av de kjedeligste sangene i hele verden. Selv om jeg klager nå, så synes jeg fortsatt ikke konserten var dårlig – bare litt “meh”.
Kvelden inneholdt bjeffing på scenen, moshpits, heftige lysshow som holdt på å gi alle i publikum et epilepsianfall, såre heler og alt som følger med en god metall-konsert. Det er bare litt sykt å holde seg på beina å se fire band på en kveld etter at man allerede har vært åtte timer på jobb. Bandene leverte akkurat slik de skulle, jeg og de ca ti andre vennene mine var ganske enstemmige over karakter: 4/6
Tekst: Anya Ferguson Rønningen
Foto: Trym Eide