Karisma Records
Engelske Messenger genererte to album under forrige tiår. Makkerskapet av batterist og produsent Jaime Gomez Arellano og multiinstrumentalist Daniel Knight lever videre i Liminal Sky, som inneværende sommer utsteder debutplate av høstlige valører. Duoens nye band er mindre progressivt vektet enn Messenger, men mørket og den resignerte tristessen henger ved. Albumets intonasjonsakkord skrur klokkene momentant tilbake til 2002 og Opeths «Damnation», men i tonalitet og timbre kombineres og videreutvikles idéer fra så vel Porcupine Tree som Anathema, Jeff Buckley, Katatonia og Radiohead. Liminal Sky rendyrker klangsterk, melodiøs og melankolsk-symfonisk rock, med senkete skuldre og en slags forsoffen-raffinert dignitet som overdrar uttrykket troverdighet og eleganse. Arellano og Knight penner låter som løper risikoen av å falle i knas med feil type vokalist i front; tospannet har derfor kallet på Mat McNerney (Hexvessel), samt Ulvers Kristoffer Rygg og Karin Park (Årabrot). Foruten vokalistene bidrar et koppel eksternmusikere til feiring av morgendagens misére, mens Knights synthesizerlegg supplerer orkestralt svøpe som sonisk verkskroning.
«Some Other Time» borger for ideell velkomstdrink, hvis smellvakre omkved etterhvert substitueres med ditto vakker dommedagsfigur, i bunn av vettig saksofonsoli. Andre høydepunkter fra et album uten svake øyeblikk doneres av Morte Macabre-dusemente «In Some Secret Universe», ulmebrannen «Penance» med fantastisk legato-stryk, gnistrende og sårt toppet av Karin Park, pluss en underlig malstrøm av et tittelspor, hvis vokale topplinjer og struktur ikke levner tvil om opphavsmennenes progressive aner. «All Tomorrow’s Darkness» vil høyne sommermånedene for mange musikksnobber.
5/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato: 19. juni
