Fredag 14. november 2025
Det var ikke langt unna smekkfullt da undertegnede ankom Havet i Trondheim for å se Leprous fredag kveld. Det vitner om at god smak og kunnskaper om musikk fortsatt finnes, og at folk har begynt å få seg selv ut av huset igjen her til lands.
Leprous gjorde anslag med «Silently Walking Alone» fra sitt seneste album «Melodies Of Atonement», og både med henhold til samspill og visuell produksjon kjente vi at vi var i godt musikalsk selskap. Leprous´s retorikk er overbevisende, og ikke minst kraftfulle Solberg imponerer med gullstrupe og autoritet. Vi flytter oss litt etter noen låter, nærmere bestemt etter «Illuminate» (steike, som den satt!), «Mirage» og «My Specter» av lydmessige hensyn, og finner en litt bedre spot. Derfra får vi høre, «Below», «Take On Me» og «Alleviate», hvor især sistnevnte lyder fabelaktig. Leprous har nå en solid plateproduskjon bak seg som rommer mange ypperlige komposisjoner. Jeg stusser derfor litt over hvorfor de finner plass til sin akkurat godkjente tolkning av a-ha sin suverene hit, men dette går over og vi kommer i gang igjen.
Leprous er nærmest programforpliktet til å spille fra fjorårets «Melodies Of Atonement», og jeg synes de velger godt derfra. Spesielt glad er jeg for å høre «Like A Sunken Ship». Som større fan av mesterverker som «The Congregation» og «Pitdalls» savner jeg imidlertid naturligvis mer plass til disse i repertoaret, men utvalget er bredt og fornuftig, og låtene går nokså sømløst over i hverandre gjennom hele konserten. Min eneste egentlige kritiske bemerkning er knyttet til lyden, som sendte meg rundt i lokalet på jakt etter mer gitar, men dette kan ei klandres bandet. Jeg er oppriktig glad for at så mange møtte opp på Havet fredag kveld, Leprous fortjente virkelig oppmøtet. 5/6
Tekst: Bjørn David Dolmen
Foto: Tor Inge Lanberg