Fredag 14. november 2025
Et år senere fikk jeg anledning til å se dem live på den nå nedlagte Lokal Bar og Scene her i Trondhjem. Vi var et lite, men engasjert publikum som fikk se et band som fremsto litt uferdig, både på scenen og i arrangementene. Jeg koste meg, det gjorde alle der.
“Alt Er Nytt” har beholdt en temmelig høy rotasjon her hos meg, og nå, enda et år etterpå har Kristi Brud sluppet sin andre LP “Et Fall”. Nok en sterk utgivelse som vokser for hver gang jeg hører den. Kritikerne har trillet gode terninger og det var dags for konsert på Verkstedhallen. En mer passende venue og forhåpentligvis et større publikum, nå som de har fått den oppmerksomheten jeg mener de fortjener.
Det vil si, de spilte i Lobbyen, den mindre scenen i bygget. Det kan se ut som om den populariteten de nyter hjemme i Bergen og i hovedstaden enda ikke har smittet over på tradisjonstro trøndere, spellemanspris du liksom. Det er litt uheldig at Leprous spilte samtidig, bare noen hundre meter borti gata, det var flere som kunne tenkt seg å sett begge disse.
Når det er sagt var det utsolgt, og når bandet entret scenen og dro “Dine Foldede Hender» fra førsteskiva, virket formatet å passe bra. Dette massive lydbildet de gjør så bra på plate satt fra første stund. Bandet og publikum følte seg litt frem, det var nesten som vi fortsatte der vi slapp for et år siden. Men det låt riktig bra. Kristi Brud har tre gitarister, og de får det til å funke. Leadgitarist Nikolas Jon Aarland setter tonene som ligger oppå de fleste låtene, mens Torjus Raknes legger effekter som flyter sammen med synthene og Ole André Hjelmås’ bassgang som gir dette herlige øset som appellerer til oss som liker musikk som tar litt plass. Her skal også Per Elling Kobberstad ha skryt, hans følsomme traktering av slagverket var bemerkelsesverdig.
Med to album i katalogen har de materiale å jobbe med. Nye spor som “Nærmere Og Fjernere”, “Et Fall» og “Tenk Om De Venter På Oss” fungerte bra live, og etter hvert ble både bandet og gjester samspilte. Det som startet med høflige fraser fra scenen og behersket applaus fra gulvet gled over i stadig heftigere dansing, gitarister ute i publikum og tilløp til moshpit og et modig forsøk på crowdsurfing.
Under “Dråper” hang Torjus og vokalist Petter Sætre fra seg gitarene og gjorde en duett til allsang i Lobbyen, mens tangentmann Robert Jønnum tok over gitarjobben deres. Kristi Brud sine melodier blir i stor grad preget av synthene hans, men denne variasjonen fungerte.
Og på “Spiller Ingen Rolle” kokte det greit. Avslutningen kom litt brått på oss, vi var mange som synes Kristi Brud burde hatt bare et par låter til opp ermet i kveld.
Det ble en lang kø ved merch-standen etterpå, og mange gode samtaler. Bandet kunne bekrefte at de følte at de var i ferd med å finne sin identitet, hvem de vil være. Jeg traff igjen flere av folkene fra forrige konsert og vi var enige om at denne kvelden vil vi huske. Neste gang tar vi med oss kompisene våre også.
Kristi Brud er fremdeles ikke ferdig vare, men jeg tror dette var dagen der de og trønderne fant ut av hverandre. 5/6
Tekst: Thomas Rinnan
Foto: Arne Hauge