Elevator
Med utgangspunkt i 1600-tallskomponist Henry Purcell reises et materiale hvor 350 år gammel, udødelig musikk plutselig omslutter både amerikansk, nordisk, østlig og latinamerikansk folkemusikk, stundom overdratt impulser fra psykedelia, rock, jazz og string swing.
Albumet utlegges etter tre postulater – Sannhet, Løgn og Dårlig Hukommelse – hvor programmets innledende stykker revitaliserer Purcells etterlatenskaper i mest mulig destillert form, for siden å viske ut stilistiske grenseoverganger. Gitaristene yter komposisjonene vedvarende respekt, samtidig som de gjør krav på sin rett til å eksplorere, tenke nytt og anvende hittil uhørte fargestifter. Harmonisk blendende og renskårne «Den Gordiske Knut» («The Gordian Knot Untied») igangsetter banketten, og etterfølges, nesten nådeløst vakkert, av «Dido’s Lament», hvis tårevåte immanens understøttes av slidegitar og klangrike Takamine High-String-gitarlegg. Innen man rekker å summe seg forvolder duoen mer lamentert nytelse i form av sørgemarsjen fra «Music For The Funeral Of Queen Mary», preludert med smektende latinamerikansk tremolo og indisk tonalitet. Det heftige interludiet, angivelig initiert av Benjamin Britten, stiller blant albumets heftigste øyeblikk. «Timon fra Athen» borger for sjelden dur-toneart, og er i seg selv palettens minst inntagende stykke, men i Reiersrud og Sundstøls never preserveres interessen via lekre overtone-arpeggioer som etterhånden fyker ut på den amerikanske landsbygda. Platas sentrum, «Passacaglia» og «Jerusalem», innevarsler «Løgn»-segmentet og oppfører Purcell i fri musikalsk gjendiktning. Førstnevnte er morsom og jazz-rocka, mens sistnevnte tinger prosjektet desidert mest teksturerte tilslag. «Jerusalem» utlegges som en strykekvartett kolorert med blant annet pauker, rørklokker, mandolin, resonatorgitar, elektrisk bass og båndløs banjo. Et stakkåndet intermesso, anført av et insisterende tvilling-ostinat til Kleive/Reiersruds «Nåde», åpner uforutsette dører hen imot skumrende psykedelia.
Den skyhøye kvaliteten foringer ingenlunde på oppløpssiden, hvor andresatsen fra «Abdelazer»-suiten, en personlig Purcell-favoritt, anføres av tyrkisk lutt, som egenhendig konverterer stykkets karakter. Briljant arrangerte «Gift i Bø» («The Married Beau») deponerer raffinert tristesse i en harmonisert fest man vanligvis finner hos kanoniserte progrockere.
Som i fjor innestår Reiersrud og Sundstøl et fonogram i verdensklasse. Forskjellen hviler på at de i 2026 stiller på samme plate.
5/6 | Geir Venom Larzen
Utgivelsesdato: 25. september 2026