Søndag 2. august 2026
Herrene Reiersrud og Sundstøl ble født i hver sin ende av 1960-tallet, men møtes i en sjangertranscendental kunsthigen. Konserten i Vår Frue kirke utgjør førpremiere på materialet duoen skal turnére med inneværende høst, som er en eiendommelig revitalisering av musikken til 1600-tallskomponist Henry Purcell – den engelske popmusikkens patriark.
Både konserten, og plata, grupperes i tre kapitler: Sannhet, Løgn og Dårlig Hukommelse, hvor «Sannhet»-segmentet formulerer Purcell-stykker tålelig destillert. Det er her vi finner uutslukkelig vakre «The Gordian Knot», «Dido’s Lament» og begravelsesmarsjen fra «Music For The Funeral Of Queen Mary», forøvrig modernisert i 1971 av Walter Carlos til Stanley Kubricks «A Clockwork Orange». Vi berører, med andre ord, noe av den mektigste og mest seremoniøse tristessemusikken i menneskehetens kulturhistorie.
Podiet i Vår Frue kirke danderes av et utall strengeinstrumenter, både vestlige og mer eksotiske, og det klinger umiddelbart katedraltungt og berusende idet «Den Gordiske Knut» fyller rommet. Stykket er en harmonisk og melodisk sprengladning de to gitaristene oppfører med innlevelse og stringent respekt. Suksessivt åpnes imidlertid den improvisatoriske døren; det er i spenningsforholdet mellom 350 år gamle mesterverker og impulser fra amerikansk, nordisk, østlig og latinamerikansk folkemusikk, string swing, psykedelia og rock at prosjektet frarøver deg pusten.
«Timon fra Athen», den eneste låten i dur, sogner til «Sannhet»- rubrikken, men farges ettertrykkelig av amerikansk folkemusikk. Blues-attityden gjennomsyrer sågar «Passacaglia» – åpningen av «Løgn»-segmentet – som drar ut i heftige svar/tilsvar-kast mellom de to gitaristene, sporadisk utfylt av lydmannen på ekstragitar, og hvor rockeren Reiersrud lar skinne. Utgangen av «Løgn»-passasjen ender i spansk-smektende Django Reinhardt-land, hvor samtlige gitarister fyrer av på alt av improvisasjonssylindre.
Ulikt det tilstundende albumet forbeholdes ikke teksturkruttet «Jerusalem», men snarere «The Moor’s Revenge» (andre sats fra «Abdelazer»-suiten), som overdras totalt uforutsette klangutrykk via Reiersruds arabiske Oud-gitar og Sundstøls resonansgitar. I tillegg innmeldes etterhånden programmert perkusjon, og finurlige overganger til Sundstøls sensasjonelle «Mardoder Misjonær» (fra fjorårets milepæl «Sakte Film»), samt ren sump-blues med munnspill og forrykende slidegitararbeid. Den arme sjel langs benkeradene som ikke lar seg fjetre av dette, liker rett og slett ikke musikk.
Intrigant arrangerte «Gift i Bø» (fra «The Married Beau») setter rojalistisk punktum for en kirkekonsert av de sjeldne, hvor man uavbrutt kjemper mot tårene.
6/6
Tekst: Geir Venom Larzen
Foto: Arne Hauge
