Torsdag 20. august 2026
Hovedattraksjonen var nok utvilsomt Kings Of Thrash som i hovedsak er to gamle kjenninger fra Megadeth, David Ellefson og Jeff Young (som rakk å være med på “So Far, So Good….So What!” før han fikk smake Mustaine sin vrede) som skulle fremføre gamle Megadeth-svisker og i sær nevnte album “So Far….” i sin helhet. Med på lasset for anledningen var også australske Mortal Sin (kun i Oslo) som ikke har vært i Norge på snart en mannsalder og ikke minst våre egne thrashhelter Under The Oak.
Under The Oak startet kvelden med et ganske så forrykende show og enorm spilleglede. Med en god blanding av thrash, heavy og doom-metal serverte den norske firerbanden et variert og veldig underholdende sett. Ikke bare var det høy showfaktor, men bandet innehar en utrolig god kjemi på scenen og evner å kommunisere lekent med publikum. Ingenting å si på hverken dynamikken eller den tekniske utførelsen i så måte heller. Med til historien hører det også med at bandet fikk en uforholdsmessig snau soundcheck før det hele braket løs, hvilket de løste på mesterlig vis. Lyden var helt ok i starten, men ble raskt godt balansert og ute i salen låt det faktisk jævlig bra. Spesielt trommene og gitaren låt helt kanon fra der jeg stod. Ingen tvil om at Under The Oak er oppdratt i gamleskolen, og det var deilig å se et upretensiøst band som rett og slett bare hadde det gøy på scenen. Kudos også til vokalisten, Jostein Sandaker, som høres ut som en god blanding av Warrell Dane og Johan Langqvist. Pluss i boka også for en knallsterk cover av “Alice In Hell”. Selv om det ikke var smekkfullt foran scenen avsluttet bandet nokså treffende med “Chaos in the Pit” og satte punktum for en knallsterk oppvarmingsøkt. 4.5/6
Mortal Sin er et band de fleste som er bevandret innen klassisk thrash-metal kjenner til, men de har ikke akkurat rent ned dørene her i Norge. Vi må vel tilbake til Inferno 2008, og det er hele 18 år siden for de som ikke sov i mattetimen. Dagens besetning består av to av grunnleggerne, Mat Maurer på vokal og Andy Eftichiou på bass, og var faktisk litt rørende å se de to på scenen fremføre låter fra 80-talls mesterverkene innen thrash-metal “Mayhemic Destruction” og “Face Of Despair”. Gammel nostalgi til side, hvordan låt det førti år senere? Joda, det låt kuler og krutt! Vokalist Mat Maurer sang omtrent like bra og ikke minst aggressivt som på 80-tallet (det ligger en rekke livevideoer ute på YouTube).
Jeg skal ærlig innrømme at jeg var en smule skeptisk til om bandet holdt nivået, og heldigvis ble min skepsis gjort til fullstendig skamme. Resten av bandet som bestod av ubeskrevne blader for min del, og sannsynligvis også kunne vært sønnene deres, leverte både stødig og tett opp mot originalmaterialet. Lyden var det heller ikke så mye å utsette på, og lydmannen klarte å få frem det riktige lydbildet i mine ører. Energiske Mat Maurer var også over hele scenen og det syntes lang vei at dette langt fra bare var en rastepause i Oslo. Om de ikke klarte å jevne Røverstaden med jorden, så var det ihvertfall ingenting å utsette på energinivået og tilstedeværelsen. Vi fikk selvfølgelig servert et aldri så lite greatest hits-sett hvorav “Lebanon”, “Blood, Death, Hatred” og “Women In Leather” var en fryd å endelig oppleve live. La oss heller ikke glemme klassikeren “I Am Immortal” som ble dedikert til to av bandets medlemmer fra glansdagene som ikke lenge er blant oss, Mick Burke og Wayne Campbell. En flott hyllest med både innlevelse, sjel og massevis av rå energi. Kort oppsummert ett kort, men imponerende sett som viste et sultent og heltent band med sterkt oversette låter fra thrash-katalogen. Ikke uten grunn at bandet i sin tid ble spådd å bli det neste Metallica av Kerrang! 5/6
Etter to meget sterke økter var det omsider klart for kveldens hovedattraksjon, Kings Of Thrash. Nærmere bestemt forhenværende bassist i Megadeth gjennom en mannsalder, David Ellefson, og gitarist Jeff Young, som rakk et lite blaff i Megadeth før han ble tuppet ut av Dave Mustaine kort tid etter “So Far, So Good….So What!” og ikke uten dramatikk selvfølgelig. Men det er en annen historie.
De to gamle bandkollegaene fant tilbake til hverandre i 2022 og har siden reist verden rundt og fremført gamle Megadeth-klassikere litt av og på. Endelig var turen kommet til Norge og selv om det var godt med plass inne på Røverstaden, så var det en dedikert fanskare som hadde møtt opp for å oppleve to helter fra en viktig del av Megadeth-historien. Settlista var ingen god bevart hemmelighet i forkant og blant godbitene skulle hele “So Far, So Good….So What!” fremføres.
Det hele startet litt ruskete lydmessig, og spesielt vokalen lå litt lavt i miksen. Etter en relativt kort stund bedret lydbildet seg betraktelig, og det var mulig å skille instrumentene bedre fra hverandre. De som har sett Megadeth med Dave Mustaine i de senere årene, vet at lista ikke ligger høyt vokalmessig, og i så måte funket dette bra. Jeg opplevde ikke dette som noen Temu-versjon av Megadeth bare så det er sagt. Samspillet mellom samtlige på scenen fungerte meget bra, selv om alle sine øyne naturlig nok var rettet mot Ellefson og Young største deler av konserten. De to leverte varene så det holdt, og kort sagt låt det nesten mer Megadeth enn Megadeth anno 2026. Men det er jo noe med snerringen til Dave da, som jeg faktisk savnet litt. Det til side.
Kings Of Thrash serverte akkurat det de skulle, en god porsjon autentisk Megadeth-trash. Og at en av de viktigste grunnpilarene og selve BASSEN med stor B i Megadeth, David Ellefson, stod på Røverstaden en helt vanlig torsdagskveld var jo en begivenhet i seg selv. Settlista var selvfølgelig ingen skuffelse og foruten hele “So What…” fikk vi også oppleve “Tornado Of Souls” og “Peace Sells” for å nevne noen andre høydepunkter. Stemningen var også god blant publikum, og spesielt rett foran scenekanten hvor de mest ivrige befant seg. Bandet kommuniserte også bra fra scenen og Chez Leon på vokal og gitar skal få honnør for en særdeles energisk sceneopptreden som utvilsomt smittet over på de fremmøtte.
Det ble ingen “ut av kroppen” opplevelse, men likevel en veldig trivelig aften med to viktige brikker i Megadeth-puslespillet, og da spesielt Ellefson som har vært en så signifikant faktor opp gjennom store deler av Megadeth-historien. Og nettopp hvorfor viste han denne kvelden. Bandet skal også videre på en liten Norges-turne sammen med Under The Oak og ingen som helst tvil om at dette er verdt inngangspengene, og ikke bare på grunn av Ellefson. Kings Of Thrash er et velfungerende maskineri som så absolutt lever opp til navnet sitt. 4.5/6
Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Frank Pedersen