Da ligger vel mye an til god score når bandet besøker et mer intimt lokale. Intimt dog med visse forbehold. Arrangementet har status har få billetter, og med galleriene åpne synes jeg det er ganske greit å bevege seg rundt i lokalet gjennom kvelden.
En kveld som for meg starter med en gledelig overraskelse, nemlig Evergrey. Jeg har egentlig aldri fått taket på Göteborggutta, noe som skyldes at jeg ikke falt for Tom Englunds mørke vokal på de første platene. Og de platene er det blitt noen av. Vi får som avslutning «Oxygen!», som er sluppet som singel fra bandets kommende, og femtende, plate. Det betyr vel 8-9 plater siden jeg hørte bandet sist. På livefronten tror jeg sist jeg så dem må har vært på «Metal Rock Fest» på Lillehammer i 2008. I kveld registrerer jeg mer måne og høyere panner siden den gang. Samtidig er den eldste låta som spilles «King Of Errors» fra 2014.
Det som gleder meg er at Toms vokal er jo langt lysere enn hva jeg husker, og musikalsk minner dette meg om nyere Europe, tanker som slår meg ved et par andre anledninger gjennom bandets førti minutter. Syv låter får vi presentert, hvorav to er fra til nå seneste skive, «Theories Of Emptiness», hvor ikke minst åpningslåta «Falling From The Sun» er en catchy låt som burde fenge de i salen som ikke har kjenneskap til bandet. Fra å ikke like de tidligste skivene, var dette en såpass gledelig overraskelse at jeg skal sjekke ut de nyere platene. 4/6
Katatonias seneste album «Nightmares As Extensions Of The Waking State” synes jeg skiller seg litt fra det tidligere materialet. Vokalist Jonas Renkse og nevnte gitarist og medgrunnlegger Nyström var vel ikke helt enige om hvor veien videre gikk. Uansett hvor den går, er den uten Nyström. Spenningen er jo da hvordan dette materialet passer i en livesetting sammen med eldre spor. Og siden det er denne plata som er turnégrunnlaget får vi fire fra denne, hvor «Thrice» åpner konserten. Som på plata er den en ganske hard rocker som passer fint som åpning. Etter denne får vi «Soil´s Song» fra «The Great Cold Distance» som er representert med hele tre låter. «Leaders» og «July» kommer spredt litt utover. «The Liquid Eye» og «Wind Of No Change» er låter jeg sikter til som annerledes på seneste skive, men i livesammenheng fungerer de godt, og skiller seg ikke vesentlig ut. I og med at disse er litt mer dempet på skive, kan en medvirkende faktor til at de ikke skiller seg ut være at gitarlyden egentlig er ganske sped i kveld. Selv på det hardere materialet skulle jeg ville ha mer punch. Hvis jeg ikke roter veldig er «For My Demons» fra 1999 kveldens eldste spor. Og hovedvekten av de sytten låtene vi får i kveld er fra denne siden av 2010. Jeg synes Jonas virker hakket mer utadvent ikveld, selv om vi fremdeles ikke snakker noen utpreget showmann. Derimot synes jeg trommeslager Daniel Moilanden spiller veldig kult, og er en trommis som burde få mer oppmerksomhet. Jeg husker jeg merket meg denne trommingen som fet på noen gamle Runemagick skiver, hvor nødvendigvis ikke resten av musikken falt i samme gode smak. En ting jeg stusser over i setlista er at bandet utelater mange singler. Eksempelvis første singel fra «Nightmares…», «Lilac» spilles ikke. Jeg kan være enig i at det er kanskje noe man heller trekker frem på festival, men man så jo straks mer respons i salen når eksempelvis «July» ble spilt. Da ekstranummeret «Forsaker» var ferdig rett før klokken 23, snappet jeg opp at folk var fornøyde og kommenterte gode musikere. Det er jeg enig i. Samtidig har jeg sett mer trøkk i bandet før. For meg var dette selvsagt bra, men ikke veldig bra. 4/6
Tekst: Ronny Østli
Foto: Anne-Marie Forker