Tekst: Ronny Østli
Foto: Jørn Veberg
Da jeg snakker med bandets grunnlegger Renton, har bandet nettopp unnagjort Midgardsblot, en konsert jeg har sett folk gitt positiv omtale.
– For min del var dette vår beste konsert, hvor alt klaffet. Det var fullt, og folk kom ikke inn. Dette var sjette konserten vår, og vår første festival. Vi er veldig fornøyde med at vi fikk vist musikken vår til et såpass stort publikum, hvor det også var en del internasjonale besøkende.
Alle medlemmene har årelang erfaring fra scenen, hvordan føler man det første gang man spiller for et så stort publikum med et nytt band?
– Jeg har hvilepuls, men vet det er andre i bandet som har litt mer nerver. Det er krevende musikk, så det er ganske forskjellig hvordan vi opplever det å gå ut på en scene. Og det selv om flere av oss har spilt sammen i andre settinger tidligere.
– Du er i hvert fall en hardtarbeidende kar. Det er bare å se på performance videoene deres fra lokalet.
– Jeg er av den oppfatningen at man skal dusje etter en konsert. Trommiser nå har en teknikk som gjør at de knapt får en svettedråpe, men jeg er litt old school der. Jeg synes det er kult å se Frost spille. Det skal være hardt og brutalt. Jeg synes det er imponerende å se disse unge nye trommisene, men jeg tror jeg aldri kommer dit, så jeg får bare kjøre på med min greie, og det er brutalt og jævlig, hehe.
– Dere er jo også velsignet med en av landets beste frontmenn innen den ekstreme sjangeren.
– Jada, Mannevond er helt fantastisk. Da jeg startet bandet var betingelsen å ha med han, ellers hadde det ikke blitt noe. Han har veldig bra scenetekke og diksjon så det måtte bare bli han i dette bandet.
Cadaver Incs første konsert på Inferno la litt grunnlaget for det som nå gis ut under tittelen «Naglet Til Livet».
– Jeg var vel kanskje atten år da, og den konserten var virkelig en lifechanger. Den attituden og det trommespillet fikk meg til å innse at dette vil jeg også gjøre. Sånn skal det gjøres. Det ligger noen videoklipp på nett og det hender jeg må innom for å se på de. Det er noe innlevelse der jeg ikke har sett siden og savner i metallen nå.
Renton har etter dette selv vært innom Cadaver.
– Jeg har gjort en konsert, om det blir mer vil tiden vise. Det var stor stas å spille «Decomposed Metal Skin».
Ja, «Necrosis» er en fantastisk skive jeg synes er litt glemt live. Blir det flere jobber er det din plikt å hente frem mer derfra. Nevnte konsert gjorde like stort inntrykk på Mannevond. Likevel skulle det gå et par tiår før de dannet et band sammen hvor denne kvelden er en av flere inspirasjonskilder.
– Jeg møtte Mannevond i 2006, på en turne mitt daværende band Sarkom gjorde med hans band Koldbrann. Vi bonda veldig på musikk, det være seg metal så vel som jazz, og vi har hengt veldig mye sammen etter det. Så ble det tre år på oss sammen i Urgehal. Vi turnerte mye i Europa og fikk spilt mye sammen i den perioden. Vi har lenge snakket om å gjøre noe sammen, som er vårt prosjekt. Så har vi andre band og det er ikke så lett å finne tid til sånt. Etter covid fikk vi blod på tann og bare kjørte på. Vi har en felles fascinasjon for det som skjedde i norsk metal rundt 2000. Vi synes det kom veldig mye bra da. Mayhem og ikke minst Satyricons «Rebel Extravaganza». Den riffinga der har vi savnet i mange år. Nå er det mye atmosfære, og vi vil gjøre vårt for å få tilbake riffinga og attituden i black metal. Mange thrash band får det til, mens det mangler i black metallen.
Gitarist Sagstad ble raskt med i Jordsjuk.
– Vi har spilt sammen siden 2001, så det var naturlig å dra med ham. Han er den beste gitaristen jeg kjenner, og vi kjenner hverandre såpass godt at det er veldig behagelig å jobbe sammen. Sagstad spiller sammen med Larsen i Metal Militia, og de er veldig samspilte, så det ble helt naturlig å få med han på lasset også.
Musikk og tekst har så langt vært Rentons verk. Han er åpen for bidrag fra de andre, om de ønsker det. Jeg ser likevel en utvikling musikalsk fra EP’en «Råtner på Rot» som kom i fjor vår. Der synes jeg det var renere black metal.
– Vi har vel kanskje funnet med vår greie på skiva, ved å blande inn enda flere elementer vi synes er fett. Thrash, punk og rock. Skitten musikk generelt. Så tar vi bare litt av alt. Og det har vi nok gjort mer av på skiva. Vi har jobbet mer med dynamikken for å få en variert skive, så det ikke bare er fullt øs hele veien. Det bølger litt fra harde til sakte til kjappe låter. Utviklingen er nok at det er mer gjennomtenkt.
Bandnavnet har kvartetten funnet i Ål.
– Stein Torleif Bjella har en plate som heter «Jordsjukantologien». Det kommer derfra og vi synes det er et kult navn. Vi har snakket med ham om det, og det er et kjent ord oppe i Ål-traktene hvor han er fra. Når man er jordsjuk vil man ha landet sitt for seg selv og du vil ikke selge åkeren din til hyttefolket. Det handler om å være litt mer gnien, og hvis du ser i verden i dag og leser avisen er det ganske mange jordsjuke der ute, så navnet er høyst aktuelt. Bjella er en hyggelig fyr og er kjent med at vi heter Jordsjuk.
I fjor gjorde jeg et intervju med Mannevond i forbindelse med Koldbrann, hvor han sier han skal roe ned på andre prosjekter. (Les det her!) Jordsjuk blir nevnt, men da jobber dere med plate og det er enda et år til det vil skje noe. Det året har nå gått.
– Enn så lenge har det ikke vært noen krasjer, og vi vil prøve å synkronisere dette. Sagstad spiller også i Trollfest, og de spiller veldig mye live, men det har ikke vært noen dobbeltbookinger med de enda heller.
– Hvordan er det med Jordsjuk og turnering?
– Vi er klare og prøver å få til noe neste år, så lenge det passer med familie og andre prosjekter. Det blir neppe noen måneds turné med det første, men noen mindre turer er mer aktuelt.
«Naglet Til Livet» slippes via norske Indie Recordings.
– Det var kun de vi tok kontakt med. Vi kjenner de fra før, og de likte musikken. Det er veldig greit å jobbe med et selskap du bare kan stikke innom. De har gjort en god jobb med å få spredd musikken og fått singlene våre på lister.
I likhet med Sagstad er også Renton involvert i Trollfest, som for tiden spiller inn ny plate.
– Jeg spiller ikke live med de lenger, men er med som låtskriver. Med små barn fant jeg det litt vrient å få til alt de gjør, så da trappet jeg ned til å være sofamedlem. De spilte nylig på Wacken og har en del kule greier som venter, så det er mye aktivitet i det bandet. Bjørn Rønnow spiller trommer der nå, og han er en av de beste vi har.
Først publisert i Norway Rock Magazine #3/2025