Kirkelig Kulturverksted
Å holde plateslippkonsert i Nidarosdomen synes som det riktigste av alt på jord kontra Norges uforlignelige tospann av organist Iver Kleive og gitarist Knut Reiersrud. Siden «Blå Koral» (1991) har duoen tilvirket album med ujevn frekvens. Både publikum og utøvere later til å enes om at monolittiske «Himmelskip» fra 1996 har vært kollaborasjonens hittil mektigste arbeid, undertegnede inkludert. Følgelig er det en fryd å annonsere at «Vidunderligst Av Alt På Jord» i det minste tangerer nevnte milepæl; jeg sitter endog med følelsen av at Kleive og Reiersrud begår sitt tyngste musikalske samløft i år. Foruten barnehage- og gamlehjemvennlige «She’s Got The Whole World In Her Hands» tiltrer ikke et eneste prosaisk øyeblikk angjeldende fonogram. Veteranene ikke bare fornyer, men revitaliserer kirke- og folkemusikk. Samtlige platespor – forøvrig innspilt på frysepunktet i Trønder-katedralen over fire januar-netter – overdras duoens karakteristiske etos. På toppen av det hele bys vi tre egenkomponerte stykker som ingenlunde undergraver totalitetsvaløren, inklusive dynamisk vakre «Kønugard» og smektende «Apostlenes Hester», hvor Reiersrud nytter et kaleidoskopisk arsenal av gitareffekter evnet å ryste ethvert kirkebygg. Og apropos smekt – i motsetning til sødme: «Jeg Ser Deg, O Guds Lam» er så forbilledlig eksekvert og arrangert at man nesten blir religiøs. Det bygges lagvis og elegant, i sirlige, mollstenkte fraseringer, opp mot tredjeversets crescendo, hvor Reiersrud stiger én oktav og Kleive maksimaliserer orgelpipenes kapasitet. Musikk blir ikke bedre…
Her gis uavbrutte leksjoner i kunsten «Hvordan bonifisere respektfullt», for selv med friske, kreative klangløsninger, overrumplende kryssmetrikk og malerisk effektornamentikk forfektes en idelig ærbødighet for tidligere musikktradisjoner. Albumet er rundhåndet med eksempler herom, det være seg de polyrytmiske overtone-arpeggioene i tittelkuttet, blues-figuren i «Ljoset Over Landet Dagna» eller en fullstendig uforutsett måte å angripe «Til Ungdommen» på.
Om noen i sin svimete villfarelse skulle mene at Kleive/Reiersrud ikke har noe å gjøre i et magasin for vidstrakt rock, så rens hjernen og imøtegå orgelnedgangen i finurlige «Hellig Olav» eller albumets mest improvisatoriske affære, «Dies Irae», hvor Kleive sannsynligvis krysser spor med en yngre Keith Emerson-influert utgave av seg selv. «Vredens Dag» innestår kirkeorgelrock av ypperste merke, og duoens overordnete prosjekt gestalter en eklektisk attityde som burde appellere like meget til hymnologistudenter som progressive rockeentusiaster.
Hva det vidunderligste av alt på jord skulle være?
Denne plata.
5.5/6 | Geir Larzen
Utgivelsesdato: 30. juli 2025
