Tekst: Geir Amundsen
Foto: Kenneth Sporsheim
Livefotos: Arash Taheri
– La oss ta dette litt kronologisk. Når begynte du å synge i band?
– Egentlig var det trommis jeg ville bli, da jeg ble musikkfanatiker som tenåring. Mine foreldre lovte å kjøpe meg et trommesett hvis jeg besto kurset. Og det gjorde jeg, men de kjøpte ikke slagverk, haha. Men det var en klassisk gitar hjemme som jeg begynte å spille på, og lærte meg noen akkorder. Dermed ville jeg bli gitarist, og satt hjemme og lærte meg å spille låter med band jeg likte, og jeg begynte å synge med mens jeg spilte. Etter hvert innså jeg at jeg hadde ikke det som trengs for å bli en god gitarist – jeg var for lat. Dermed satt jeg igjen med sangen. Jeg var 19 før jeg spilte min første konsert som vokalist, sammen med noen venner på videregående skole, et akustisk sett.
– Når var dette?
– Det må ha vært tidlig på 90-tallet. 1993. Etterhvert begynte jeg å utvikle min vokalteknikk og sang i flere lokale band i Madrid. Metal er ikke stort her i Spania sammenlignet med Skandinavia, men jeg var i studio med band og vi spilte konserter. Og jeg fikk sjansen til å turnere i Sør-Amerika som korist med et av Spanias største band innen melodiøs rock, Mago de Oz, i 2006. De er svære i den spansktalende delen av verden, de turnerer konstant i Sør-Amerika og Mexico. Så jeg hadde en del erfaring fra både scenen og studio før TNT kom inn i bildet.
– Når og hvordan kom du første gang i kontakt med TNT?
– Jeg så en annonse om at TNT var på utkikk etter ny vokalist. Jeg antar dette må ha vært rundt 2015, da Tony Mills sluttet. (2013, tenker jeg vi sier, Baol.) I mitt forkvaklede sinn sendte jeg dem et opptak og bilder, og glemte det deretter fullstendig, særlig da de uansett fikk Tony Harnell tilbake. Og så en dag i 2017, jeg satt hjemme og så på «Game of Thrones», og sjekket telefonen hvor jeg fant en mail fra Ronni Le Tekrø. Jeg skjønte ikke bæra – er dette scam, eller? For jeg hadde vært TNT-fan siden jeg var tenåring. Hvis noen synes at jeg høres ut som Harnell, så er det fordi TNT er i mitt DNA, Harnell var en av mine første vokale forbilder og helter. De var alltid noe helt annerledes, i mine øyne. Jeg kunne alle 80-tallsskivene på rams. Men vi kom i dialog, og først fikk jeg høre at Ronni ville ha meg som vokalist på sitt soloprosjekt. Jeg dro til Norge for en helg i juli, og da spilte vi inn to sanger.
– Hvilke var det?
– «People Come Together» og «Not Feeling Anything». Dette fikk tommelen opp fra Ronni, som sa at han ville ha meg med videre, men han måtte høre hva plateselskapet syntes. Et par måneder senere var jeg tilbake i Norge for å gjøre neste runde av innspilling. Og da ba de meg sette meg og sa at «Ok, her er greia. Vi vil ha deg til TNT, og ikke til Ronnis soloprosjekt.» Og jeg ble helt satt ut, det hadde jeg overhodet ikke forventet. Bakerst i hodet hadde jeg kanskje en liten forhåpning om at denne forbindelsen til Ronni på sikt kanskje kunne lede til jobben i TNT, men ikke da! De hadde jo Harnell! Presset gikk fra null press til 100% press på ett minutt.
– Så Harnell hadde ikke sluttet i bandet/blitt sparket på det tidspunktet?
– Joda! Det var bare ikke offentliggjort ennå. Dette var oktober 2017, tror jeg.
– Riktig. Harnell spilte sin siste konsert med TNT 26. august 2017, og 22. november sto du på scenen med TNT i Oslo Spektrum som support for Scorpions.
– Det stemmer. Snakker om å bli slengt ut på dypt vann. Men det gikk så bra som jeg kunne forvente, for jeg debuterte heldigvis med en konsert som ikke primært var rettet mot TNT-fansen. De fleste var der for å se Scorpions. Så selv om det var i selveste Spektrum, så var jeg ganske avslappet før vi gikk på, for bare 25% av publikum var der for TNT. Dermed var ikke presset så stort, følte jeg. Det ville vært verre å debutere på Rockefeller foran utelukkende TNT-fans.
– Det jeg syntes var snodig med den konserten var at før konserten svirret ryktene blant fansen. Vi visste at vi skulle få se den nye TNT-vokalisten for første gang, men ingen visste hvem det var. Folk spekulerte : «Er det Jan Thore Grefstad, har de fått Mills tilbake, er Harnell tilbake allerede, er det Sebastian Bach eller Jørn Lande? Hvem?» Og så kommer du på scenen, men ingen introduserte deg. Du fikk etterhvert introdusert deg selv, men navnet ditt er ikke akkurat lett å oppfatte for vanlige nordmenn, så de fleste var like forvirrede da de gikk. Det var først i ettertid at vi leste navnet ditt og fant ut hvem du var.
– Ja, det var noe de ville gjøre, la fansen gjette, og de hadde stor moro av dette, for ingen hadde hørt om meg engang.
– Så når var første headlinekonsert?
– Det tror jeg var i Drammen. (Niks, Rockefeller 12. januar 2018. Union Scene i Drammen dagen etterpå. Journ. anm.) Joda, jeg koste meg, men det var utrolig slitsomt fordi vi hadde hatt en annen opptreden tidligere samme dag, en firmaevent på flyplassen i Oslo. Så jeg var sliten, men adrenalinet fikk meg gjennom det, og jeg var glad for å endelig kunne gjøre dette. Og tilbakemeldingene var fine, så jeg var fornøyd. Jeg hadde ikke noe ønske om å erstatte noen, jeg ville ikke prøve å være noen andre enn meg selv. Jeg ville bare hjelpe bandet å videreføre arven, å synge de sangene som jeg elsket så godt jeg kunne. Og jeg kunne studioversjonene så godt at jeg prøvde alltid å synge låtene på akkurat den måten. Mange andre vokalister skal absolutt sette sitt eget stempel på låtene og gjøre en vri på melodiene på konserter, til og med Harnell gjorde det, men jeg ville gjøre dem 100 % som på studioskivene. Det er slik jeg elsker de låtene.
– Ja, syng låtene slik fansen er vant til å høre dem. Og du var ikke bare Harnells erstatter, du var faktisk bandets fjerde vokalist og hadde tre andre vokalstiler å tilpasse deg til.
– Ja, vi spilte låter fra alle epokene. Jeg fikk høre at Harnell ville ikke synge noe annet enn låtene han hadde spilt inn med bandet, men jeg kunne gjerne synge låter fra både Dag-epoken som «U.S.A.», og fra Tony Mills-epoken, som «Refugee». Jeg insisterte til og med på låter som f.eks. «Fallen Angel», som de aldri hadde gjort live før, men det var ikke Ronni spesielt interessert i, han ville være i komfortsonen sin. (Tekrø har sagt i intervjuer at det er mange låter på «Intuition» han ikke liker, og at nettopp «Take Me Down (Fallen Angel)» er den verste av dem. Journ. anm.)
– Hvordan var det å spille inn en hel skive?
– Jeg hadde jo jobbet i studio før, men dette var første gang jeg hadde jobbet på TNT-måten, med lag på lag med vokal og hundrevis av opptak av hver eneste linje i hver eneste låt. Selv om det kanskje låt bra i femte opptak, så insisterte de på nitti opptak til. I starten var det litt frustrerende, men etterhvert tok jeg det som en utfordring.
– Hvordan funket det at du bodde i Madrid og resten av bandet holdt til i Norge?
– Greit. Altså, Harnell bodde lenger unna enn det jeg gjorde, og jeg var tross alt på samme tidssone som dem. En tretimers flytur unna når enn de trengte meg.
– I juni 2018 slapp dere «XIII», men TNT gjorde ikke mange konserter i kjølvannet av den?
– Nei, jeg var i TNT i fem år, og vi gjorde totalt 14 konserter. En av hovedårsakene er selvsagt covid. Det ødela alt for konserter og turnering. Og da faren var over og man kunne reise igjen, var det restriksjoner med munnbind og karantene. Og da det åpnet igjen, gjorde vi to-tre konserter, og det var det. Men jeg antar at problemet var at konsertarrangørene var usikre på et TNT uten Harnell. Og det skjønner jeg. Jeg er fan, og det TNT jeg liker, er med Harnell. Men mange konsertarrangører var usikre, og lot være å hyre inn bandet.
– Men det var jo to år, 2018 og 2019, uten covid, hvor dere ga ut en ny skive, og likevel bare ett dusin konserter. Hvordan reagerte plateselskapet, Frontiers, på skiva?
– Jeg vet ærlig talt ikke, for jeg fikk aldri ta del i noe av det forretningsmessige rundt bandet. Det var ett av problemene med TNT, det var ikke en god kommunikasjon. Jeg var her, de var der, og noen ganger fikk jeg høre ting om bandet i media og tenkte: «Javel? Hvorfor har ingen fortalt meg om dette? Jeg er jo vokalisten i bandet! Jeg burde ha visst dette!»
– Tony Harnell sa bortimot det samme i et intervju vi gjorde med ham i 2018, og at det var hovedgrunnen til at han hadde sluttet flere ganger.
– Ja, jeg husker at han sa det en gang jeg snakket med ham. Jeg kom vel inn i TNT i en merkelig tid for bandet, mens de var i ferd med å kvitte seg med det managementet som de hadde hatt i alle år. Så i en periode var det overhodet ikke noe management. Et hvert band burde ha en manager som et nav i hjulet, som sørger for kommunikasjon ut til alle parter, både bandmedlemmer og media og konsertarrangører. Men det var ingen manager, så ingen sørget for kommunikasjonen. Det hendte at jeg ankom en flyplass, og ingen var der for meg. Ingen kom for å hente meg, jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre eller hvor jeg skulle dra. Har jeg et hotellrom her, og i så fall hvor? Ingen hadde fortalt meg noe som helst.
– Hvordan tok TNT-eventyret slutt for din del? Trakk du deg ut, eller ble du informert om at dine tjenester ikke lenger var påkrevd? Eller leste du på nett at Harnell var tilbake…?
– I løpet av covid stoppet nesten alt opp. Jeg prøvde å holde fremdriften i gang, og foreslo flere ganger for de andre at vi kunne gjøre en livestream eller noe sånt for å minne fansen på om at vi fortsatt var i live. Men det fikk ikke særlig respons, det var bare «Vet ikke, vi er ikke sikre, vi får se…» Ingenting skjedde, ting bare rant ut i sanden, og etter en stund følte jeg meg fanget. Jeg ble med i et tysk band som heter DeVicious og spilte inn en skive med dem som heter «Code Red» (2023), og en av sangene der handler om hva jeg følte på den tiden, og den heter «Stuck In Paradise». Den teksten forteller alt om hva jeg tenkte og følte rundt TNT. Jeg tenkte på å slutte, men før det kom så langt, fortalte de meg at Tony Harnell kom tilbake. Jeg svarte bare at det er helt greit for min del, la oss sette punktum her.
– Du sluttet i DeVicious også etter en skive – var det avstanden som ble problemet, med deg i Spania og de andre i Tyskland?
– Problemet av i bunn og grunn at de hadde ikke råd til å ha en vokalist i utlandet, som måtte flys inn og innlosjeres på hotell hver gang de skulle gjøre noe. Det er dyrt å turnere, særlig etter covid har prisene på transport og overnatting skutt i været, og da er det ikke økonomisk bærekraftig for et forholdsvis lite band å fly inn ett av bandmedlemmene støtt og stadig. De brukte så mye penger på meg at de satt ikke igjen med noe selv. Så det var et helt logisk fornuftsbrudd.
– Jeg ser at det siste året har du drevet med sangleksjoner online?
– Ja. Jeg bor jo ikke akkurat i Europas rockehovedstad, så jeg måtte finne på noe. Jeg ble litt lei av rockebransjen, så jeg tok timer i hvordan jeg kunne bli en sangpedagog. Jeg lærte meg å lære bort. Folk har stadig spurt meg om jeg kan lære dem, men jeg har ikke hatt noe kunnskap om hvordan, jeg har alltid vært en instinktiv, selvlært sanger. Jeg aner ikke hvorfor eller hvordan jeg gjorde ulike vokaløvelser. Så nå har jeg mange studenter, og det er egentlig bare det jeg driver med for tiden. Hver gang jeg blir bedt om å bli med i et band eller turnere, så har jeg ikke hatt lyst. Kanskje en dag, men ikke nå. Det er mulig at jeg må få litt mer avstand før jeg kan sette pris på det livet igjen.
– Hva om noen fra for eksempel Skid Row ringte deg?
– Åh! Haha!
– De trenger jo fortsatt ny vokalist.
– Ja, de er jo det amerikanske TNT, for de har jo også hatt storforbruk av vokalister.
– Ja, de har vel hatt åtte vokalister nå. TNT har ‘bare’ hatt fire.
– Akkurat, så de er markedsledere der, altså! Jeg vet ikke helt. Jeg er ikke så stor Skid Row-fan at jeg uten å nøle hadde kastet meg på det toget. Tidligere tenkte jeg at selv om jeg ikke hadde vært fan av TNT, så ville jeg grepet sjansen til å være i et slikt band. Men greia er at jeg elsket TNT. Det er noe annet når et stort band ringer deg, og du ikke liker musikken, men drar dit fordi du er proff og det er en stor mulighet for deg. Men når et mindre band ringer, og det er noe du elsker, da er jeg med, hva enn som trengs. Da gjør jeg alt for å ta del i dette. Mulig jeg graver min egen grav her med å si dette, men jeg tror jeg hadde måtte takke nei hvis Skid Row ringte.
– Har du hatt noe kontakt med noen av gutta i TNT siden splitten? Du vurderer ikke å dra å se dem når de spiller en festival i Barcelona i sommer?
– De tok faktisk kontakt for rundt ett års tid siden og lurte på hvor tilgjengelig jeg var i tiden fremover, men jeg aner ikke for hva. Og jeg ante ikke at de kommer til Barcelona i sommer! Det artige er jo at TNT spilte aldri i Spania mens jeg var en del av bandet… Som nevnt er TNT en veldig viktig del… av min fortid! Og det tenker jeg at det skal få forbli. Min plass er ikke der lenger, og jeg er ikke den mannen lenger.
Først publisert i Norway Rock Magazine #2/2025