Fredag 13. februar 2026
En variert fredagskveld med to svenske orkestre; ett forholdsvis jordnært og folkelig fra det høye nord, og ett fra det ytterste ytre rom, en galakse langt, langt av sted, nærmere bestemt Jönköping.
Huggorm fra Luleå i Norrland har digitalt gitt ut hele femten singler og en EP siden de startet i 2017, og gir endelig ut sin første fysiske LP “En Värdelös Historia” nå i mars. Det er dermed mange litt eldre låter som ikke får plass på debut-albumet, og selv om det er et luksusproblem for bandet, så er det litt fortvilende for oss platekjøpere som har fulgt bandet en stund. Heldigvis er det plass til mange gamle Huggorm-klassikere på settlista denne kvelden, og vi får en frisk stilmessig hjemmebrentblanding av tidlig Kiss og Elton John, med tydelige nydelige tekster om hverdagens skurker og helter, angst og fyll, glede og sorg, vennskap og rock’n’roll.
Huggorm kommer slentrende inn på scenen og snakker om at de aldri har vært i Norge før, hverken som band eller som personer. Oslo er den første av tre konserter de gjør som support for Hällas denne måneden, men de to gruppene har spilt sammen tidligere også. Musikalsk lover det veldig bra helt fra start. Luftig og fin lyd, bassen driver musikken fremover, akkurat sånn det skal være. Rytmeseksjonen med Fredrik “Buffy” Johansson på bass og André Nordlund på trommer gjør seg i det hele tatt svært godt under hele konserten, så med en slik grunnmur på plass er det på en måte ikke så fryktelig nøye med alt det andre. På “Demoner i Skallen” og “Ruiner” fungerer det meste godt, inkludert vokalen. Men selv om hovedvokalist Christoffer Wennberg har en god stemme og et tydelig talent, så er det en del å gå på i forhold til å levere på scenen. Det blir litt slurvete og innadvendt, og det er litt vel mye som blir overlatt til backingtracks med damekor og lignende. Spesielt underlig blir det på låta “Hybris”, der det virker som han bare dropper å synge deler av teksten.
Når de kommer frem til avslutningen med “Benny”, har det begynt å fylles godt opp med folk i salen, publikum blir med på å rope “för i helvete”, og stemningen er god. Huggorm er et band det er lett å bli glad i, men jeg tror de kan klare å få til mye mer enn det de fikk vist oss denne gangen. Forhåpentlig blir det muligheter for flere Oslo-besøk! 4/6
Stoner-space-prog-hårdrock-disco-bandet Hällas fra Jönköping i Småland har nettopp gitt ut sitt fjerde album “Panorama”, og åpner sin konsert med låta “Above the Continuum” som utgjør hele side A på dettte albumet. Bortsett fra et par “Är ni med, Oslo?!” helt i starten og helt mot slutten så er dette et par og tjue minutter med forholdsvis statisk belyst scenekunst uten særlig kontakt med omverdenen. Det låter helt greit, med noen deilige sekunder groove her og der. Keyboard og gitar låter ganske fint, mens bass og trommer høres mer ut som sirup begravet i sand. På “Repentance” er det litt mer bevegelse, og litt mer action både fra band og publikum. Her får vi også en fin stemningsskapende bruk av en backdrop, der skiftende lysbruk levendegjør et i utgangspunktet ganske minimalistisk fantasilandskap. En trallende traver som “Advent Of Dawn” blir bare intetsigende rot i mine ører, men den enkle balladen “Bestiaus” som jeg syntes var kjipeste låta på det nye albumet, viser seg overraskende å bli et høydepunkt live. Gripende vokalprestasjon på denne låta, fra en vokalist som jeg for det meste synes trekker bandet ned. Disco-singelen “Face Of An Angel” og den gamle hitlåta “Star Rider” får ungdommen i salen til å bryte ut i dans, før bandet Hällas avslutter med låta “Hällas” fra debut-plata “Hällas”. Stort sett en grei konsert, tidvis ganske stilig med fargerik lyssetting og mørke Ace Frehley -kapper på noen av musikerne. 4/6
Tekst: Karstein Helland
Foto: Geir Kihle Hanssen