Torsdag 14. mai 2026
Bonnet spilte sist i Oslo på Hard Rock Cafe i 2017 og 2018. Denne gang skulle han spille på SALT, og lokalet var omtrent halvfullt med for det meste godt voksne menn. Det var i forhåndsomtalen lovet mest Rainbow-låter iblandet andre klassikere. Som oppvarming var det nye norske bandet Powerhouse, som leverte et greit sett med stort sett coverlåter av Deep Purple-relaterte band. En kul versjon av Black Sabbaths «Trashed» fra Gillan-skiva «Born Again» var for meg høydepunktet.
Graham Bonnet Band kom litt haltende inn på scenen ettersom Bonnet selv hadde støttegips etter en operasjon i venstre ankel. 78-åringen kom med en stokk som han siden forbannet som umulig å gå med og satt hele konserten gjennom på en stol. Dette ga selvfølgelig en liten demper på hans fremførelse, men han gjorde hvert fall det beste ut av det. Som en liten kuriositet virket det som bandet hadde mistet setlisten og måtte etterlyse den over høyttalerne og opererte siden med en håndskrevet liste.
De åpnet med Rainbow-låtene «Eyes of the World» og «All Night Long», hvor jeg synes stemmen fungerte bra. Lyden var grei, men etter min mening var gitaren mikset for lavt og særlig trommene for dominerende. Dette er jo låter som gitarspillet skal komme tydelig frem, men den allsidige gitaristen Conrado Pesinato fikk allikevel vist hva han dugde til. I MSG-låten «Dancer» slet Bonnet med vokalen og han uttrykte også at det var slitsomt å synge den sittende. Etter å ha fått litt å drikke, assistert av hans kjæreste og bassist Beth-Ami Heavenstone, fortsatte de med Rainbow og fine «Love’s no Friend» samt fengende «Night Games» fra soloskiva «Line-Up» fra 1981.
Vi fikk videre både keyboardsolo med deler av Purplelåta «Lazy», noen låter fra Graham Bonnet Band og Alcatrazz. Vi ble snytt for «Jet to Jet» da denne ble kuppet av en trommesolo og ikke fullført i sin helhet, men i Bonnets alder trenger han nok noen hvilepauser. Det var ellers et stødig band han hadde med seg, selv om flere i bandet visstnok slet med sykdom. Det var litt rørende og se den omtanken Heavenstone hadde for den eldre Bonnet og i bandintroduksjonene ga hun klart uttrykk for sin kjærlighet. Bonnet småpratet mellom låtene og forbannet flere ganger ankelen og gledet seg til å kunne stå å synge igjen. Under «Since You Been Gone» var publikum bra med og i både MSG-låtene «Desert Song» og «Assault Attack» fungerte stemmen bra.
Istedenfor å bruke tid på å halte av og på scenen kjørte de like godt rett på med ekstranumrene «Too Young to Die, Too Drunk to Live» og «Lost in Hollywood». Det ble en fin avslutning på en kveld hvor det var litt å trekke her og der, men egentlig utrolig at Bonnet synger såpass bra i hans alder. Synd at ikke flere dukket opp, men de som var der fikk en fin kveld hvor også folk etter konserten fikk tatt bilder og signert album av en blid Bonnet. 3,5/6
Tekst: Anders Palm
Foto: Anne-Marie Forker
