Torsdag 26. februar 2026
Som support var Kristi Brud fra Bergen, som leverte et godt gjennomført sett med sin litt tunge og dystre post-punk. Det vokalmessige drukner litt i det massive lydbildet fra tre gitarister og synth, det er synd da man ikke får med seg alt i de spesielle norske tekstene. Innimellom det tunge drivet kan man også høre fine melodilinjer, og bandet kan minne litt om New Order og Joy Division. Jeg tror bandet skaffet seg flere nye fans denne kvelden og gruppas skiver bør sjekkes ut for de som ikke har oppdaget Kristi Brud ennå.
Scenen til Gluecifer var enkel, med lite staffasje annet enn høyttalere og noen neon-taklamper. Uten intro gikk de rett på scenen og satte i gang med «Armadas» fra den nye skiva. De gikk rett over i tittelkuttet fra deres forrige skive «Automatic Thrill» og det hele låt bra fra midt i salen. Lydbildet på den nye skiva er luftig og jeg synes også livesounden var det samme, man kan høre gitar, vokal og bass selv med en ganske massiv trommelyd. Bandet virker oppriktig spilleglade og har en rutine og «tightness» som få andre. Den stødige rytmeseksjonen fyller bra ut bak det røffe gitarspillet, hvor soloene holdes korte og konsise. Bandets låter krever også at koringa sitter, og det gjorde den som vanlig.
Etter et kort ‘Hallo Oslo’ kom klassikeren «Get the Horn» fra 1998. Selv om jeg har hørt denne mange ganger live, synes jeg de tilførte noe nytt også til de gamle låtene. Publikum var litt avventende i starten, om det skyldes at det var en torsdag og ekstrakonsert er uvisst – men det tok ikke helt av.
Vokalist Biff mente at det var trygt å være hjemme i Oslo og beklaget at det hadde tatt 125 år å komme med en ny skive (anmeldt her!). Tittelkuttet «Same Drug, New High» låt bra og settlisten inneholdt hele åtte nye låter iblandet materiale fra hele deres karriere. Av de nye låtene som kanskje fungerte bedre live enn på plate vil jeg dra frem den Judas Priest-dedikerte «The Score». Mellom låtene krydrer Biff konserten med småartige historier fra egne opplevelser på veien. Trommeintroen til tøffe «The Idiot» satt som et skudd, og resten av bandet fyrer på alle sylindre på denne låta, som nok blir en ny livefavoritt.
Hoveddelen av settet ble avsluttet med den knallsterke «Black Book Lodge», allsangvennlige «Easy Living» og den rå «I Got a War». Stemningen blant publikum steg, og det var tendenser til småkaos foran scenen. Etter en kort pause kom Gluecifer tilbake og satte i gang med tøffe «Bossheaded». Biff utbasunerte sin kjærlighet for Oslo og dedikerte juvelen «Desolate City» til hovedstaden. Så hvordan skal rockekongene avslutte kvelden? Jo, det må bli med rockesolide «Rockthrone» fra 1997-utgivelsen «Ridin’ the Tiger». Et verdig punktum for en fin kveld.
Skal det være noe å trekke fra på denne kvelden er det faktisk at publikum kunne vært mer med og at åtte nye låter gjør at noen savnede klassikere må vike. 5/6
Tekst: Anders Palm
Foto: Geir Kihle Hanssen
Intervju med Biffen i neste nummer av NRM!!