Lørdag 28. november 2025
Det var, ikke overraskende, en ekstrem sakral stemning idet undertegnede entret Jakobs Kulturkirke rundt halvtimen før oppsatt konsertstart, og den lave summingen fra de fremmøtte satte en virkelig unik stemning på religiøs grunn før bandet entret scenen. Og med tanke på at ekstrakonsert ble satt opp kun noen timer før den egentlige konserten som var utsolgt i lange tider også var tett opptil stappfull viste at dette var vi virkelig klar for. Og la meg her slenge inn en enorm kudos til Kulturkirken for å skape sånne opplevelser, meget bra.
På vei inn i lokalet sto det oppfordringer om å unngå mobilbruk, noe man selvfølgelig respekterte – og da måtte de sedvanlige notatene underveis vike, så den vanlige brødlista om setliste og slikt lar vi være denne gangen. Her handler det utelukkende om stemning.
Og for en stemning! Vi har klaget på mobilbruk, vi har klaget på unødvendig skravling under konserter – og jeg står på mitt: klarer bandet virkelig å trollbinde publikum nok så er ikke dette et problem. Og det var det definitivt ikke denne kvelden heller. Vi fikk servert et Gåte i sitt livs form (som ikke sier lite), der det var knepptyst i publikum der det trengtes og full jubel der det var naturlig og. Jeg er oppvokst i en tid der det ikke var lov til å klappe i en kirke, men den regelen gjelder tydeligvis og heldigvis ikke i Kulturkirken Jakob.
For fra første tone var vi allerede trollbundet, trollbundet i en saga Margit Sandemo knapt kunne ha skrevet bedre. Det ble servert en hel del låter undertegnede ikke dro kjensel på, og da tør jeg påstå at jeg har relativt god koll på katalogen til Gåte. For det som gjaldt denne kvelden var magi. Et godt eksempel var en julesang som for en gangs skyld ikke satte utslett på en stakkars skribent, men rett og slett var veldig, veldig fin. Les dette P4 og alle norske shoppingsentere – det finnes faktisk bra norske julelåter som ikke gjør at man får lyst til å rive av seg ørene.
Vi må snakke om samarbeidet mellom koret Artemis og Gunnhild Sundli. Flere ganger gikk hun inn i koret og sang sjelen av seg rett inn i hjerterota vår, og det var nydelig hver eneste gang. Ikke minst da de sammen uten band fremførte noe som kunne ha vært soundtracket til “The Battle Of Helms Deep” fra “Ringenes Herre”. Det var så magisk da de fire foran ble akkompagnert av koret, at jeg skulle ønske det gjaldt hver eneste bidige låt denne kvelden. Samtidig ble kanskje inntrykket sterkere de gangene de bidro i forhold til da de ikke bidro, hvis det gir mening. Hvem vet. En ekstra kudos til nykommer Arent Todal på nøkkelharpe og hardingfele (vær så snill og ikke arrester meg hvis jeg tar feil på instrumenteringen) må også nevnes, da han gled rett inn i bandet som om han aldri har gjort noe annet.
Jeg gledet meg ekstra spesielt til “Kjærleik” og “Sjåaren” akkurat denne kvelden, og de skuffet så definitivt ikke heller. To av kveldens definitive høydepunkt – en kveld totalt blottet for dødpunkter. Men, nå har jeg fulgt dem i 25 år, og – bortsett fra (heldigvis) midlertidige brudd så har de ikke bydd på et eneste dødpunkt siden den gang heller.
Jeg har sagt det mang en gang, og jeg sier det igjen – Gåte er et av vårt lands definitivt beste liveband, og jeg håper virkelig vi kommer til å ha glede av de i mange, mange år til. Jeg har sett de i de aller fleste settinger, men aldri i en kirke før – men de fungerer forsyne meg til de grader der og. Tusen takk for en fantastisk opplevelse!
PS – jeg glemte lydnørdsa; Lyden var fantastisk!
5.5/6 | Sven O. Skulbørstad
Foto: Geir Kihle Hanssen
