Napalm
Av de gamle gutta er Exodus, kanskje med unntak av Sodom, bandet som har levert den tyngste og hardeste thrashen i nyere tid. Helt siden «Tempo of the Damned», og særlig «Shovel Headed Kill Machine», har oppskriften vært skredutløsende riff, kaotiske soloer og en steik forbanna vokalist. Leveransen har riktignok vært variabel. «Let There Be Blood» (reinnspillingen av klassikeren «Bonded by Blood») står igjen som et bunnpunkt, mens nevnte «Shovel Headed…», deler av «Atrocity Exhibition»-skivene samt «Blood In, Blood Out» tidvis har levert beinhardt.
Exodus høres definitivt inspirert ut på «Goliath». Til forskjell fra tidligere, hvor Gary Holt stort sett har stått for låtskrivingen, har alle medlemmene denne gangen bidratt i langt større grad. Resultatet er en mer variert plate enn vi er vant til fra den kanten. Åpningssporet «3111» og «Hostis Humani Generis» innleder riktignok i kjent, illevarslende stil, der tempoet gradvis skrus opp. De første hintene om en plate litt utenom det vanlige kommer med «The Changing Me». Dette er et av bidragene til andregitarist Lee Altus, og låten har et mer melodiøst preg som tidvis minner sterkt svensk melodisk dødsmetal à la Arch Enemy og klassisk In Flames. Oppfølgeren «Promise You This» er fengende, med et nærmest allsangvennlig refreng. Selv om Dukes virker litt ukomfortabel når det kreves mer melodi av de ruglete stemmebåndene hans, fungerer det helt greit. Den største overraskelsen er likevel tittelkuttet. Tempoet dras langt ned, og låten fremstår stor, truende og blytung. Og ja, det er fiolin du hører over gitarharmoniene i midtpartiet.
Heldigvis holdes tøylene stramt nok til at dette ikke sklir helt ut. Selv om det eksperimenteres litt er dette er fortsatt klassisk Exodus med en rasende vokalist, en buldrende rytmeseksjon, og riff proppfulle av energi. Nevnte «Hostis Humani Generis», «Beyond The Event Horizon» og deler av «The Dirtiest of the Dozen» er glimrende eksempler på dette. Når bandet i tillegg evner å utvide lydbildet sitt uten å gå av hengslene, så blir «Goliath» rett og slett forfriskende i en sjanger der det er lett å kjøre seg fast. Platen er riktignok ikke helt uten skavanker, og jeg mener spesielt at de drar det litt langt med allsangvennligheten på noen låter. Likevel er det vanskelig å henge seg opp i dette når resten av materialet leverer såpass solid. (Intervju med Gary Holt i neste ukes nummer av NRM!)
4.5/6 | Thomas Olsen
Utgivelsesdato 20. mars 2026