Napalm
Jeg må innrømme at jeg har falt litt av Evergrey-lasset. «Escape of the Phoenix»(2021) var meget sterk, og selv om etterfølgende «A Heartless Portrait» og «Theories of Emptiness» har fått god omtale, husker jeg ikke et kvekk fra dem. For de uinnvidde er moderne Evergrey karakterisert av melodisk og progressiv power metal som nærmest bader i tristhet og melankoli, først og fremst drevet av sorgtunge, gotiske vokallinjer fra en av sjangerens beste stemmer i Tom Englund.
På «Architects of a New Weave»holder bandet seg godt innenfor dette sporet. Gitararbeidet og det rytmiske vektlegger tyngde, mens tangenter og vokal står for det meste av melodien, med unntak av gitarsoloene. Styrken til Evergrey er at kontrasten mellom tunge riff krydret med progtriks og pen vokal tidvis skaper en unikt fengslende stemning som også kan være dypt fengende. Det klarer de på låter som «Heaven», «Leaving the Emptiness» og «Chains of Shame».
Baksiden er at dette mønsteret tenderer til det repetitive gjennom en hel plate, og det er dessverre også tilfellet her. Spesielt starten er døll og forutsigbar, og jeg tar meg selv flere ganger i å tenke at det ikke er veldig mye prog igjen her.
På plate nummer femten kunne jeg nok ønsket meg sterkere og mer engasjerende låtmateriale enn det får vi servert her. Likevel er det nok noe å sette tennene i for den som liker bandet og er glad i melodisk, gotisk semiprog som fester seg lett.
3,5/6 | Thomas Olsen
Utgivelsesdato 5. juni 2026
