Tekst: Anya Ferguson Rønningen
Vi har fått snakke med Evan K (gitar) og Natassja Giulia (vokal) om det nye albumet og hvordan bandet leverer noe de ikke før har gjort, og hva de ønsker at gamle og nye lyttere skal få ut av det kommende albumet.
– Kan dere fortelle oss litt om det nye albumet? Dere forteller at det er noe av deres mest autentiske dere har gitt ut til nå, kan dere utdype?
Evan: – Ja, men jeg tror ikke nødvendigvis det er noe av det mest autentiske vi har gitt ut enda, men jeg tror definitivt det er noe av det mest spontane vi har laget. Ellers føler jeg at vi sier de andre albumene ikke er autentiske, men de er jo fortsatt en del av oss. Men det er definitivt noe av det mest spontane.
Natassja: – Det nye albumet føles det mest befriende og ekte ut for meg lyrisk. Det mest ærlige så langt, så for min del er det de mest autentiske tekstene. Jeg føler at i dette albumet lar jeg meg selv være mer sårbar og mer ærlig.
– Er det noen av tekstene som skiller seg mest ut for deg?
Natasja: – “Sayonara” er en låt jeg er veldig stolt av hvordan ble. Jeg liker teksten svært godt og budskapet bak, det er et viktig budskap. Det er en slags anti-hat-sang, den svarer til negative kommentarer man får på internett. Ikke bare til oss som et band, men generelt. Det er så lett for folk om dagen å kommentere og gjemme seg bak en skjerm og spre hat over internett. Man ser den nesten hos alle band og artister, og jeg føler at vi skrev en litt mer gøy respons til det med denne låten. Alle har valget om å høre på et band eller en låt man ikke liker. Du kan selv velge å klikke deg ut og høre på et annet band. Jeg elsker teksten og det er en veldig gøy sang, jeg gleder meg veldig til å spille den live på turné.
– Hvordan var prosessen rundt å skrive dette albumet?
Natassja: – Vi skriver alltid som et team. Jeg kommer oftest opp med en melodi eller Evan lager et riff på gitaren eller melodi. Det kommer litt an på, men vi skriver alltid melodi først. Også legger vi på en vokal-linje. På demoen synger jeg som regel bare noe tull. Slik som i “Sayonara” startet det bare med meg som synger “fuck yeah, fuck yeah – fuck yeah, fuck yeah, fuck yeah”. Jeg vil jo åpenbart ikke beholde det, så jeg tenkte bare videre på hva låten kunne handle om. Låten føltes veldig energisk ut, så dette var startpunktene mine. Det er alltid ganske artig for moren min snakker ikke engelsk og ønsker alltid å ta del i prosessen og forstå hva jeg sier. Men jeg må alltid fortelle at “Mamma, det er bare vås…”
– Har dere gjort noe annerledes rundt produksjonen av dette albumet?
Evan: – Ja, produksjonen rundt dette albumet høres og føles mye mer moderne ut enn de tidligere albumene. Vi prøvde å unngå store vokale arrangementer, slik vi har gjort tidligere. Ikke at det ikke var fokus på vokal på dette albumet, men ikke like mye som vi har gjort tidligere. Vi prøvde også å unngå orkestrale deler slik vi også har gjort tidligere. Vi prøvde å fokusere mer på det rå, og det harde og industrielle.
– Noe av dette dere kommer til å ta med dere videre i neste album?
Evan: – Alt kan skje, men ja – det tror jeg, men la oss overraske oss selv. Jeg tror derimot vi ikke kommer til å høres veldig annerledes ut på det neste albumet etter dette. Jeg liker stegene vi har tatt mellom “Seven” og “Venom”.
– Jeg liker veldig godt det dere har sagt om at dere ønsker å utforske og være annerledes fra det dere har gjort tidligere, men var dere noe nervøse?
Natassja: – Nei, absolutt ikke nervøs. Det var derfor alt var så gøy og spennende med denne skrive-prosessen. Alt kommer kanskje ikke til å være for enhver fan, men vi er litt sånn “Fuck it, vi liker det!”. Som artist er det du som skal høre på låtene flest ganger. Under skrive-prosessen, i studio, på øving og på konserter – så jeg føler det er så sykt viktig at man liker de tingene man lager.
Evan: – Vi representerer oss selv i våre sanger. Vi skal ikke representere noe vi ikke er. Plateselskapet pusher oss heller ikke til å høres ut som noe i noe annet eller ønsker at vi skal rette oss inn mot noe spesiell målgruppe. Vi skal være oss selv, og jeg tror hvis man lager de låtene man ønsker, så er det en del av deg.
– Hadde dere noen spesielle referanser eller inspirasjon dere så på for dette albumet?
Evan: – Det blir jo på mange måter den musikken man generelt hører på. Hvis man hadde stoppet oss langs motorveien hadde man fort skjønt at vi hører på alt fra Mariah Carey til Cannibal Corpse. Så det blir jo fort en blanding av alt vi hører på. Jeg kan alltids liste opp mange inspirasjonskilder, men vi har ikke nødvendigvis som et mål å høres ut som dem.
Natassja: – Ja, vi håper jo egentlig at når man hører på låtene våre at man ikke synes vi høres ut som noe man har hørt før. Alle sangene er også litt forskjellige fra hverandre. Alt fra glade låter, tunge låter og triste låter. Som Evan sier, man blir påvirket under skriveprosessen – men man ønsker fortsatt å høres ut som seg selv.
– Det føles på noen måter ut som at metall har blitt mer lekent de siste årene, og noen av låtene på denne platen føles mer energiske ut enn de tidligere albumene, var det med intensjon?
Natassja: – Ja, metall har definitivt blitt ganske gøy! Det er ikke noe vi tenkte på før, men det er noe som har skjedd mens vi har skrevet. Vi ville være mere energiske. De to første albumene var mer emosjonelle, men vi ønsket oss flere solide live-låter å spille. Med disse sangene ønsker vi mer hopping, mer energi. Jeg liker at metallband ikke bare fokuserer på emosjonelle og tunge låter. At man også kan ha artige tekster og “sound”, metall fans liker også å ha det gøy! Livet er seriøst nok.
– Har dere noen personlige favoritter fra albumet?
Natassja: – Tittellåten “Venom”.
Evan: – Også en annen låt som ikke kommer på det digitale albumet, men kun på den fysiske kopien. Det er en personlig favoritt.
– Hva er det dere ønsker folk skal ta med seg fra dette albumet?
Natassja: – For min del så ønsker jeg at folk skal føle seg styrket og forstått. Når mennesker forteller meg at en sang har resonert med dem og hjulpet dem, så er det virkelig den beste responsen jeg kan få som artist. Jeg tror det er en sang for enhver situasjon på dette albumet. Hvis du vil ha det gøy, hvis du vil være trist eller føle deg sett og forstått.
– Hvordan ville dere beskrevet Enemy Inside til nye fans som kanskje kommer fra dette albumet?
Natassja: – Vi har denne diskusjonen hele tiden, men hverandre og med plateselskapet. Det er så vanskelig for oss å beskrive oss selv. Vi går alltid for moderne metal, det beskriver på en måte det meste.
Evan: – Og til og med det beskriver ikke alt. Ja, det er moderne metal – men hvis du kaller oss pop-metal, så er det det også. Det er en god blanding av alt.
– Dere kommer jo dessverre ikke til Norge på den kommende turneen deres, men er det noen steder dere gleder dere spesielt til å turnere?
Evan: – Vi har veldig lyst til å komme til Norge en gang, men!
Natassja: – Ja, definitivt! Akkurat nå gleder vi oss til de andre stedene vi ennå ikke har vært før. Som Polen og Tsjekkia.
Evan: – Og Finland, det blir vår første headline konsert der. Vi har vært der før, men kun på festivaler. Jeg gleder meg også til de tyske konsertene. Vi har jo så klart spilt rundt om i Tyskland i de byene vi skal til før, men det er alltid fint med et kjent sted og vi vet at disse stedene alltid blir bra. Men ja, de stedene vi ikke har spilt før gir en følelse av å utforske noe nytt med nye folk. Festivalene vi skal spille til sommeren blir også bra!
Natassja: – Norge blir absolutt neste på lista. Dere er jo noen av våre topp-lyttere, så vi kommer garantert snart!
– Noen siste ord?
Natassja: – Vi er bare så fornøyde med dette albumet og hvordan det ble – og vi håper alle som lytter til det finner i hvert fall én sang de virkelig liker. Jeg håper jo alle liker det like mye som vi selv gjør!
