InsideOut Music
Foretaksomme musikere med egenart assimilerer gjerne berettiget selvtillit, og jeg liker å høre at Solberg «vil eie den filmatiske disiplin innen progrocksjiktet». Åpningsdrønnet «Stella Mortua» omsetter filosofi til praksis, med sveipende orkestertema i galopp, jukstaposisjonert med nærmest selsomme vokallinjer, ikke direkte i klinsj med Scott Walkers 90-tallsestetikk. Dette understøttes av ulmende gitarakkorder og digert, melodiøst forløsningsrefreng. Effekten er fjetrende majestetisk. Solberg erkjenner og spiller bevisst på sin vokale arbeidsevne verket til ende, uten at så fremstår som et fesjå. Orkesternotasjonen høster også begeistring, da symfonikerne driver det musikalske, i motsetning til å opptre som pleonastiske fargeblyanter, og holder helt andre funksjoner enn eksempelvis det gitaristiske. At «Vox Occulta» nytter grep fra rockeopera- og musikalformen ligger i dagen; stoffet er vedvarende teatralsk og dynamisk, pennet av Leprous’ mangeårige koryfé, hvis distinkte tonespråk overdrar friskt skyts til den rocka teaterscenen, eller i Solbergs egen visjon: kinolerretet, og det uten å innlemme sine faste lekekamerater.
Metallisk-orientalske «Medula» og et offensivt tittelkutt følger galant opp nevnte praktintonasjon. I sistnevnte belemres strykerne innledningsvis rollen som en metrisk kronglete synthesizerprogrammert modul, mens stykket forøvrig sprenger tverrmålene for skamløst drama, både i affektert patosfylde og skjør pianissimo. Aldri har Solberg gitt seg teatermusikken så til de grader i vold; det må han endelig fremholde med.
Søtladne «Serenitas» fungerer i kontekst – så også håpefullt tempererte «Grex» – men albumet siste halvdel bæres først og fremst av finalen «Anima Lucis», som formelig setter rulleteksten i relieff. Komposisjonens aller siste strekk er platas høydepunkt og burde presenteres for alle som tror de bare liker italiensk opera fra romantikken.
«Vox Occulta» (skjult stemme) er et mektig soloarbeid. Mitt eneste ankepunkt skyldes en i overkant Disney-vennlig sistedel, samt at jeg nok skulle ønske utgivelsen prydet med Leprous-logoen.
4,5/6 | Geir Venom Larzen
Utgivelsesdato 24. april 2026