Inside Out/Sony Music
Med andre ord, to veldig legitime grunner til å gi ut nok en liveskive, og denne gangen fra Adidas Arena i Paris. Men hvordan låter så dette? Låter det så bra at du burde kjøpe samtlige utgaver på vinyl, CD og Blu-ray? Ja, for den kommer nemlig i tre utgaver…
I denne anmeldelsen har undertegnede tatt for seg Blu-ray utgivelsen. Kort og godt fordi det er både i pose og sekk. Lyd og bilde, det blir ikke bedre enn det bortsett fra å se det i levende live. Så jeg fyrte opp min Samsung 65¨ som er koblet opp til mitt helt greie stereoanlegg som lydkilde. Ingen lydplanke her, nei, det er for pingler. Og for en lyd det ble i stua. En sann nytelse å se og høre Mike Portnoy dundre på under åpningslåten og klassikeren “Metropolis Pt.1” helt til James LaBrie ødelegger moroa. Men heldigvis er det et av få spor hvor LaBrie virkelig sliter. For det meste låter han bra denne kvelden. Ikke at jeg skal gjøre noe stort nummer ut av en kjent sak/problem, men LaBrie er som de fleste vet bandets lille akilleshæl. Bortsett fra åpningssporet har han en bra kveld som ikke forringer opplevelsen for mye, heldigvis. Vi får leve med at han ikke er i nærheten av å takle “Pull Me Under” heller, men han fikser de nyere låtene ganske så bra. Spesielt “Night Terror” fra bandets siste album “Parasomnia” (2025) og ikke minst “Barstool Warrior” hvor han virkelig overbeviser.
Et annet moment som trekker opp karakteren bortsett fra den fantastisk gode lyden er kjærkomne koringer fra Mike Portnoy og John Petrucci. Det gir faktisk totalopplevelsen det lille ekstra. Alle vet hvor teknisk dyktige Dream Theater-gutta er, og jeg skal ikke kaste Mike Mangini under bussen, men gud bedre så godt det er at Mike Portnoy er tilbake. (Vi har forøvrig intervju med fyren her!) Jeg vil nesten påstå at det alene er verdt investeringen her. Lekenheten og groovet er tilbake! Det er også lett å se og høre at dette smitter over på hele bandet. Mangini var/er en strålende teknisk trommeslager, men hvorfor mange har savnet Portnoy er denne liveutgivelsen et perfekt eksempel på.
Lydmessig og visuelt er det ingenting å utsette på denne utgivelsen. Det låter utsøkt i mine ører, og selv om Dream Theater ikke har det mest utagerende sceneshowet, så er det masse energi og spilleglede på scenen. Perfekt redigert er det også med fokus på de riktige instrumentene og partiene til enhver tid. Lyssettingen er det heller ikke noe å si på, her får du en magisk visuell opplevelse. Du blir rett og slett sugd inn i skjermen.
Så var det resten av gjengen da, John Myung og Jordan Rudess er stødige som alltid, og jeg observerte ikke en eneste feil. Ikke at det er noe stort poeng i seg selv, men det er bare rett og slett utrolig imponerende. Det eneste jeg har å utsette på utgivelsen er at Myung hadde fortjent å komme enda litt mer frem i lydbildet, men det blir en subjektiv smakssak. Så var det selve virtuosen, John Petrucci, som virkelig leverer som vanlig. Gitarlyden er helt utsøkt og han viser nok en gang at han er en av de aller beste. Hør og se soloen under “Barstool Warrior”, helt utrolig hvor smakfullt han spiller.
Settlista på Blu-Ray utgivelsen er en eneste parademarsj med mange kjente kremlåter, og selv om alle bortsett fra en («Night Terror») har vært fremført og gitt ut tidligere, er denne utgivelsen vel verdt å ha for fansen. Jeg har vært rimelig stor fan gjennom hele bandets karriere (helt siden “When Dream And Day Unite”) og selv om det er gitt ut flere strålende liveutgivelser med bandet tidligere, er totalpakken her rett og slett umulig å ikke nyte til fulle. Kort oppsummert en strålende liveutgivelse som definitivt BØR/MÅ være i enhver Dream Theater-fans samling. Perfekt lyd og bilde, sterk settliste og fremførelse samt Portnoy’s tilbakekomst. Trenger du flere grunner?
5.5/6 | Pål J. Silihagen
Utgivelsesdato 28. november 2025