Nuclear Blast
Første smakebit fikk vi rundt påsketider i form av «Ulvgjeld & Blodsodel», en låt som ikke tok meg med storm, og som jeg fremdeles synes er platas svakeste. Dog skal det sies at etter harde og kjappere «The Qryptfarer» så yter den rettferdighet for helhetlig dynamikk. Introen «Tridentium» bygger opp forventningene gjennom fire minutter før skivetittel nevnes og vi får neste singel «Ascent», som er en vass og brutal låt, og min favoritt. Jeg sitter med følelsen av at dette kan være noe Galder leverte før han dro sin kos, og Damage tok over stafettvibbarmen. Og her legger jeg merke til en growling fra Shagrath jeg ikke har hørt tidligere. «As Seen In The Unseen» følger på og vil nok tilfredsstille eldre fans av det mer symfoniske og melodiøse. To norskspråklige låter har funnet vei til plata, eller muligens også den nydelige og stemningsfulle outroen «Gjǫll» er et norsk ord? «Slik Minnes En Alkymist» synes jeg har mye til felles med låta «Dimmu Borgir».
Jeg har et par favoritter jeg vil trekke frem. Den midtempo og mer melankolske «Recognizant» og «Phantom Of The Nemesis» som er mer bombastisk. Denne har egentlig mye av det vi kjenner fra Dimmu Borgir i seg, samt en utrolig stemningsfull og catchy slutt. Det er tretten låter og nesten sytti minutter, og jeg skal ikke gå gjennom flere enkeltlåter. Som vanlig er det mye musikk å fordøye. Det er mye Dimmu Borgir slik vi kjenner det, og som eldre fans vil like. Samtidig finnes det nye elementer, spesielt i lydbildet. Det orkestrale er tonet noe ned, og blir langt mer effektfullt når det først brukes. Trommelyden er tyngre, og jeg liker den mer mørke skarplyden som jeg synes får frem mer trøkk. Bandet ledes som vanlig av vokalist Shagrath og gitarist Silenoz, mens Daray og Geriloz har bidratt på flere skiver allerede. Da mangler det bare å nevne bassist Victor Brandt som kom med på bass rett etter «Eonian» og sånn sett også er ny her. Spørsmålet er om sekstetten er relevante i 2026, eller best egner seg live for de som vil minnes årene rundt millenniumskiftet? Det er selvsagt velkjente toner på denne også, det skulle bare mangle. Samtidig så viser bandet at de ønsker å teste ut endringer, så ja, jeg synes absolutt det er liv laga, og at vi kan regne med Dimmu Borgir en stund til. (Intervju med Dimmu i neste nummer av NRM!)
4/6 | Ronny Østli
Utgivelsesdato 22. mai 2026