InsideOut
«The Moth» har ligget i kortene i mer enn ti år, for han hintet om den da vi intervjuet ham den gang da, men allerede som barn var han bestemt på at han skulle i ut musikk i musikal-format, så denne plata har ligget i kortene lenge! Tusenkunstneren Townsend har bergtatt oss i flere tiår med sin underfundige måte å tenke på, og han slipper ut absolutt alt i denne historien.
Det starter så uendelig vakkert i «Semi-Prologue», i det myke leiet av hans multi-fasetterte stemme, men så tar det ikke mange sekundene før han bryter ut helt i andre enden av spekteret, i full growl. Om ikke alltid, så har jeg i hvert fall lenge latt meg fascinere av hvor enkelt han veksler mellom det myke og det knallharde, og han behersker begge deler så til de grader! Med et band som underbygger det brutale i metal, og orkester og kor, som kompletterer lydbildet fullstendig.
Det tok litt lengre tid før jeg tilvennet meg lydbildet og ikke minst historieoppbyggingen på «The Moth», for historien ikke åpenbar, selv om forvandling er hovedpoenget, men den som har fulgt Devin vet allerede at her er det multiple meninger bak mangt og meget. Fra larve til møll er selve metaforen på forandring og selv-realisering, og risikoen man står overfor ved å fly for nært lyset er det første man tenker på i så henseende. Men det som imponerer meg mest, er hans evne til å tilvenne seg kunnskaper om ting han i utgangspunktet ikke har kjennskap til, for han har aldri lært en note, og her har han altså laget musikk for band, fullt orkester og kor, og det funker! Som faen! Selvfølgelig har han hatt god hjelp, men da jeg intervjuet ham i forbindelse med denne plata, hadde han mye å fortelle om hva han gikk gjennom for å kunne realisere den monumentale oppgaven det var å lage «The Moth».
Devin Townsend har en egen evne til å vrenge sjela si for lytteren, noe han virkelig lykkes med denne gangen, for om det enn tok noen gjennomlyttinger før det løsna, så løsna det så til de grader etter hvert, for dette er en monumental utgivelse fra den allsidige canadieren, og om «The Moth» ikke rører ved deg på et eller annet vis, vil det overraske meg stort, for plata er underfundig, storslått og grandios, sær, skummel og vakker, alt på én og samme gang. Jeg har hørt den mens jeg har vært på tur i skogen, (noe som virkelig kan anbefales), jeg har sittet limt til tekstene, og jeg har ligget på gulvet med øynene lukket, og hver gang har nye detaljer åpenbart seg for mine indre øyne og ører, og den kommer nok til å snurre flerfoldige ganger framover. Den har rett og slett fascinert meg!
5,5/6 | Jan Egil Øverkil
Utgivelsesdato 29. mai 2026