Black Star Riders – legger Thin Lizzy bak seg

Da den siste utgaven av Thin Lizzy i 2012 bestemte seg for å gi ut en skive med nye låter, byttet de i samme slengen navn til Black Star Riders. Skiva, med tittelen «All Hell Breaks Loose» gjorde overhodet ikke skam på Lizzy-navnet de valgte å ikke bruke. De er nå ute med oppfølgeren, «The Killer Instinct».

Revolution Saints – melodisk revolusjon

Det siste tilskuddet til myriaden av de seneste års nye supergrupper er en virkelig godbit for fans av AOR. Revolution Saints, som nylig har gitt ut sin selvtitulerte debutskive, består av gitarist Doug Aldrich (ex-Whitesnake, Dio), bassist og vokalist Jack Blades (Night Ranger, Damn Yankees) og ikke minst trommis og nybakt frontmann Deen Castronovo (Journey, ex-Ozzy, Bad English).

Thunder – og den gradvise gjenforeningen

Du trodde kanskje du var kvitt Thunder da de annonserte sin splittelse og spilte sin siste konsert i 2009? Åh neida! I løpet av et par år var de atter i gang med festivalopptredener og sporadiske konserter, og i januar 2015 ga de ut «Wonder Days», deres første nye studioskive på syv år. Vi slo på tråden til bandets joviale vokalist Danny Bowes hjemme i London for å høre hva status egentlig er.

Vega – de nye Messias’ene

I det man trodde at den klassiske AORen var i ferd med å dø ut, så dukker det opp flere sultne unge band som er mer enn villige til å ta over stafettpinnen fra band som Def Leppard og Journey, med svære refrenger skreddersydd for allsang på arenaer.

Threshold – En progressiv reise

De engelske progmetallerne Threshold slapp nylig sin tiende studioskive «For The Journey», som er en soleklar kandidat til Årets Skive. Vi slo på tråden til bandets joviale vokalist Damian Wilson hjemme i London.   

Corey Taylor – Bare Corey

Han har i løpet av sine 41 år gjort og oppnådd mer enn andre bare kan drømme om. Han er vokalist i både Stone Sour og Slipknot, han prøvde seg som skuespiller i den nye filmen ”Fear Clinic”. Slipknot slapp nettopp ”The Grey Chapter” og Stone Sour er snart ute med ”Meanwhile In Burbank”. Mannen har utgitt tre bøker, og har planer om mye annet. Undertegnede hadde en intim samtale med en hardtarbeidende, ydmyk, reflektert pappa, om livet, hvordan han kom fra ingenting og jobbet seg oppover.

Rated X – den nye Classic Rock supergruppa

Rated X (Joe Lynn Turner, Carmine Appice, Tony Franklin, Carl Cochran). Photo taken downtown Los Angeles on 02/25/14.

De færreste av oss kjenner foreløbig til bandet Rated X – men de aller fleste av oss kjenner godt til Joe Lynn Turner (ex-Rainbow, Deep Purple), Carmine Appice (ex-Ozzy, Blue Murder) og Tony Franklin (ex-Blue Murder, The Firm) Disse har nå slått seg sammen i en ny «supergruppe» som slapp sin debutskive senhøsten 2014.

Kip Winger – I det progressive hjørnet

En av rockens hardest arbeidende musikere er utvilsomt Kip Winger, som i tillegg til nye skiver og konserter med både Winger og som soloartist, også har funnet tid til å skrive klassiske stykker. Vi tok en lang prat med Duracellkaninen en time før han gikk på scenen i Oslo, med kun en kassegitar rundt halsen.



Accept – følger sitt kall

De tyske heavy metal-veteranene Accept har hatt mange oppturer og nedturer siden de startet karrieren hjemme i Solingen på midten av 70-tallet. Og for tiden er de definitivt på en opptur, i kjølvannet av den kritikerroste nye skiva «Blind Rage». Vi tok en prat med bandets gitarist og uoffisielle leder, Wolf Hoffmann, et par timer før bandet gikk på scenen på Rockefeller i Oslo i høst.

Mötley Crüe – I ny drakt

I august 2014 ble det sluppet en tributeskive til Mötley Crüe, «Nashville Outlaws», med 15 låter innspilt av amerikanske countryartister som har tolket låtene på sin måte, med Mötley Crües velsignelse. Dette var såpass spesielt at vi slo på tråden til Mötley-sjef Nikki Sixx for å høre hva han tenker om prosjektet.

Night By Night – Når 80-tallet møter 2014

Engelske Night By Night har med «NxN» levert en knallsterk kandidat til hederstittelen Årets Debutskive – en utgivelse som strutter av kvalitetslåter i kategorien hard, melodiøs rock med massive refrenger og koringer, men med et høyst moderne lydbilde. Vi tok en prat med bandets trivelige og pratsomme gitarist og låtskriver Ben Christo.

Tesla – Fra vinyl til MP3 og tilbake igjen

Tesla er tilbake med sin syvende studioskive «Simplicity», og var nylig en svipptur i Europa. Vi fikk en kjapp passiar med bandets grunnlegger, manager og gitarist Frank Hannon noen timer før de gikk på scenen i Trezzo i Italia hvor de var en av headlinerne på Frontiers Rock Festival.

John Wesley – utenfor pinnsvintreet

De færreste har vel noe sterkt forhold til navnet John Wesley, men gitaristen har vært en viktig del av Porcupine Tree de siste tolv årene, og med sin sterke stemme har han tidvis satt Steven Wilson i skyggen. Nå som Wilson er opptatt med en solokarriere og har lagt Porcupine Tree på is, er Wesley ute med en soloskive som definitivt bør falle i smak hos PT-fansen. Vår engelske korrespondent tok en telefon til John Wesley hjemme i Florida.

D-A-D – Tretti år med dansk dynamitt

D-A-D

Skal man snakke om hvilket band som har vært blant Skandinavias ledende de siste tretti år, er det vanskelig å komme utenom D-A-D fra København. De danske drenge har levert elleve studioskiver av generelt høy kvalitet, og vi fikk vokalist Jesper Binzer til å lose oss igjennom hver enkelt av skivene.

Dream Theater – følger sin egen muse

Dream Theater

Progmetalkongene Dream Theater har vært hyppige gjester i Norge, og til årets besøk har de med seg ikke bare en ny og selvtitulert studioskive i bagasjen, men også den lenge bebudede konsert-DVDen «Live At Luna Park». Vi tok en kaffe med gitarhelten John Petrucci på Grand Hotel noen timer før bandet gikk på scenen i… Fortsett å lese Dream Theater – følger sin egen muse

Steel Panther – Øl, fitte og hornmusikk!

Denne gangen har vi gjort noe litt annerledes. Vi tenkte det kunne være interessant å se hva humorist, Pondusredaktør og frontmann i hallingcorebandet Blodsmak, Tom Ostad ville få ut av en prat med en av rockens morsomste menn, Satchel fra Steel Panther. Resultatet ble… tja… omtrent som fryktet.

UFO – Observert i Sverige

Britiske UFO har gjennom nærmere 45 år etablert seg som legender innenfor den klassiske tungrocken, men noen Norgesvenner har de aldri vært. Derfor tok vi turen til Göteborg hvor UFO spilte en lørdag i mars, og fikk samtidig en prat med bandets amerikanske gitarvirtuos Vinnie Moore noen timer før de gikk på scenen.

L.R.S – tilbake til rocken

Det italienske plateselskapet Frontiers har initiert mange samarbeidsprosjekter med ulike musikere, men langtifra alle har vært vellykket. Men med sitt debutalbum «Down To The Core» har L.R.S. levert en knallsterk søknad til tittelen Årets Skive, ihvertfall innenfor sjangeren AOR. Tommy LaVerdi utdyper.

Blues Pills – retrospektiv ungdom

I det man fullstendig var i ferd med å miste trua på den kommende generasjonen av rockere, når alt nytt tilsynelatende var enten nu-metal eller rap metal eller pop metal, og den klassiske 60- og 70-tallsinspirerte rocken lå i dødskramper, så dukket det opp et band som multinasjonale og Sverigebaserte Blues Pills som drar deg rett tilbake til 1969.

Jake E Lee – Gitarheltens tilbakekomst

Han var en av 80-tallets fremste gitarhelter, og ga ut noen aldeles klassiske skiver inntil han nærmest forsvant på tidlig 90-tall. Tyve år passerte uten at vi hørte et knyst fra ham, men nå er han tilbake med nytt band og ny skive. Etter iherdig masing og et halvt dusin utsatte og kansellerte intervjuavtaler fikk… Fortsett å lese Jake E Lee – Gitarheltens tilbakekomst

Adrian Vandenberg – tilbake i manesjen

Forrige gang Adrian Vandenberg var i studio for å spille inn plate, viste kalenderen 1997, og resultatet «Restless Heart» ble utgitt under navnet David Coverdale & Whitesnake. Sytten år senere er mannen klar med ny skive og nytt band, Vandenberg’s MoonKings. Vi slo på tråden til gitarhelten hjemme i Nederland, og han viste seg å… Fortsett å lese Adrian Vandenberg – tilbake i manesjen

Rush – «Endelig går det an å høre på «Vapor Trails»!»

Plutselig får man en drømmeforespørsel om å intervjue selveste Alex Lifeson fra Rush ansikt til ansikt i anledning den nye liveskiva/DVDen «Clockwork Angels Tour». Problemet er bare at det må skje i London. I neste uke. På en hverdag. Hva gjør man da? Man ringer en engelsk kompis, som også er musiker, skribent og hardcore… Fortsett å lese Rush – «Endelig går det an å høre på «Vapor Trails»!»

Megadeth – nå med banjo, fele og sekkepipe

Dave Mustaine og hans lystige menn kom i 2013 med sitt fjortende studioalbum, med tittelen «Super Collider». Da de spilte på Sentrum Scene i Oslo, lot vi for en gangs skyld Mustaine få hvile den store kjeften sin, og tok istedet en prat med Megadeths andre Dave og grunnlegger, bassist David Ellefson, noen timer før bandet gikk på scenen.

Eden’s Curse – ny idyll i Eden

Etter en av rockens bitreste og styggeste skilsmisser er engelsk/skotsk/tysk/serbiske Eden’s Curse nå tilbake med sin fjerde skive «Symphony Of Sin». De har også fått ny vokalist, ny keyboardist og ny energi. Vi tok en prat med alle fem bandmedlemmer et par timer før de hadde ilddåpen med den nye besetningen.

Harem Scarem – Canadas best bevarte hemmelighet

I vår pågående store serie «Band Som Skulle Vært Større Enn Bon Jovi» har vi denne uken kommet frem til Harem Scarem fra Canada, som på tidlig 90-tall ga ut to-tre skiver som normalt sett burde gjort dem til superstjerner – hvis de hadde blitt gitt ut tre år tidligere.

Riverside – med litt mindre fokus på døden

Polske Riverside er på turné for å promotere sitt femte studioalbum «Songs Of New Generation Slaves», og i forbindelse med deres tredje konsert på John Dee i Oslo tok vi en prat med hovedkomponist, bassist og vokalist Mariusz Duda.

Blodsmak – Der Aasen møter Cantrell over en småfunky kopp hardmelankoli

Med base i Buskerud er bandet Blodsmak klare med sin førstefødte fullengder og vil nå spre sine tunge, folkemusikkinspirerte toner utover Det Ganske Land. Til å begynne med – ingen vits i å gape over for mye på én gang. At lyrikken framføres på Ivar Aasens klingende vestlandsesperanto gir også det hele, ironisk nok, et noe eksotisk preg. Her må utredes, og vokalist/gitarist Tom Ostad ble itakhugget for nettopp nevnte formål.

Def Leppard – Forbannelsen rammer igjen

To år etter at Def Leppard ga ut sin første liveskive, kommer jaggu enda en dobbel live-CD og DVD – med hele «Hysteria» og en bråte obskure låter fra tidlig 80-tall. Gitarist Vivian Campbell har dessuten blitt diagnosert med lymfekreft, men innimellom cellegiftbehandlingene tok han seg jaggu tid til å slå på tråden til NRM.

The Winery Dogs – har kommet for å bli

Begrepet «supergruppe» fikk ny betydning da Richie Kotzen, Billy Sheehan og Mike Portnoy, tre av verdens beste musikere innen sine respektive felt, slo seg sammen i The Winery Dogs og platedebuterte med en sterk utfordrer til Årets Skive 2013. Vi tok en telefon til ex-Dream Theater / Avenged Sevenfold / Adrenaline Mob / Flying Colors / Transatlantic-trommis og Duracellkanin Mike Portnoy for å høre om dette er liv laga.

Placebo – «Kjærligheten er ofte brutal»

Etter fire års opphold er Placebo tilbake med en ny og strålende skive med tittelen “Loud Like Love”. Det finnes vel neppe et bedre påskudd for å ta en passiar med bandets vokalist og frontmann Brian Molko på et hotell i Berlin, hvor vi skålte i rødvin, kjørte quizz, oppsummerte karrieren så langt og snakket om alt fra Kambodsja til David Bowie.

Lita Ford – Tilbake til røttene

Sist gang Lita Ford var i Norge, varmet hun opp for Bon Jovi i Drammenshallen. Sommeren 2013 spilte hun på en låve på Hadeland. Og i mellomtiden har hun lagt opp, flyttet til en øde øy, gjort et horribelt comeback, mistet kontakten med sønnene sine, men med den nye skiva «Living Like A Runaway» er hun tilbake i det musikalske sporet hvor hun hører hjemme.

Queensrÿche – tilbake til røttene

I kjølvannet av ett av rockens styggeste brudd kom skittentøyvasken som fikk Queensrÿchefansen til å måpe og lure på hva i alle verdens navn som hadde foregått før vokalist Geoff Tate fikk sparken, mens de resterende medlemmene rekrutterte ny sanger og gikk tilbake til sine musikalske røtter. I sommer kom begge de to campene med hver sin nye skive under samme bandnavn. Vi tok en telefon til trommis Scott Rockenfield for å få klarhet i situasjonen, og for å diskutere den nye og selvtitulerte skiva.

FM – tre tiår med frekvensmodulert silke og stål

I vår pågående store serie «Band Som Burde Vært Større Enn Bon Jovi» har vi denne uken kommet frem til engelske FM, som på slutten av 80-tallet tilsynelatende hadde verden for sine føtter. Iron Maiden covret til og med en av låtene deres. Men merkelig nok lot det store internasjonale gjennombruddet vente på seg, og… Fortsett å lese FM – tre tiår med frekvensmodulert silke og stål

Rudy Sarzo – bassnomade

Han spilte med Ozzy mens han var på sitt flaggermusbitende gærneste, og han var til stede da Randy Rhoads ble drept. Du har sett ham i alle videoene til Whitesnake på «1987»-tida. Han turnerte med Dio de siste årene av Ronnie James Dios liv, han har turnert med Yngwie Malmsteen, og han spilte på den første metalskiva som toppet Billboardlista. Pr 2013 er han forsyne meg i Queensrÿche, filial Geoff Tate.

Alice In Chains – Den agnostiske betraktningsmåte

Få band i rockehistorien har produsert mer angstfylt og sår musikk med nervene utenpå enn Alice In Chains, en av grungens Big Four. Deres gjennombruddsalbum «Dirt» fra 1992 er et eneste stort skrik om hjelp. Etter et par års stillhet er de tilbake med sitt femte studioalbum, den finurlig titulerte «The Devil Put Dinosaurs Here».

Zeromancer – tar farvel med gammel usikkerhet

Etter at ingen har hørt et knyst fra Zeromancer etter at de ga ut “The Death Of Romance” for tre år siden, mens Seigmen gjorde noen svært suksessfylte festivalkonserter i sommer, er det kanskje litt overraskende for noen at det er førstnevnte som kommer med ny skive. Og derfor er det Zeromancer og den nye… Fortsett å lese Zeromancer – tar farvel med gammel usikkerhet

W.E.T. – reiser seg igjen

AOR-supergruppa W.E.T., som er oppkalt etter medlemmenes moderband Work Of Art, Eclipse og Talisman, har omsider kommet med «Rise Up», oppfølgeren til den allerede klassiske debuten fra 2009. Vi slo av en prat med bandets hjerne, svenske Erik Mårtensson, et navn som stadig vekk dukker opp i diverse sammenhenger med en fellesnevner – sykt fengende melodiøs hardrock.

Aeon Zen – enigmatiske kontraster

Det engelske enmannsbandet Aeon Zen har endelig kommet med sin tredje skive, «Enigma», og det er riktig en liten perle for oss som liker metallen vår både progressiv og melodiøs. Og at alt dette er skapt av en 23-årig musikkstudent fra Cambridge er fortsatt ganske ufattelig. Vi tok en telefon til bandets mesterhjerne, låtskriver, bassist og produsent Rich Hinks og slo av en prat.

Lillian Axe – på en musikalsk reise

Lillian Axe fra New Orleans har holdt det gående i over et kvart århundre, men kom i 2012 med sin beste skive siden 90-tallet, «XI: The Days Before Tomorrow». Bandet har hatt store utskiftninger opp gjennom årene, men gitarist og låtskriver Stevie Blaze har hele tiden vært den konstante faktor.

Magnum – Bob Catley kjøres til veggs

Engelske Magnum har forsyne meg holdt det gående i 40 år nå, og kom i høst ut med sitt 16. studioalbum, med tittelen «On The 13th Day». Vi tok i den anledning en prat med den joviale vokalisten Bob Catley, og fikk samtidig lokket ut av ham historiene om hvordan han nesten ble den nye vokalisten i ikke bare Rainbow, men også i Black Sabbath.

Dokken – setter punktum

På 80-tallet var Dokken en av de ledende gruppene fra Los Angeles, som var tungrockens mekka på denne tiden. Dokken hadde tre strake platiniumskiver før de splittet opp i 1989, og ting gikk atskillig mer trått da de startet opp igjen på 90-tallet. I 2012 hadde vi en lang telefonprat med hovedmann Don Dokken.

Headspace – ikke lenger så anonyme

Et av de mest spennende nye bekjentskapene innenfor progressiv metal i 2012 har utvilsomt engelske Headspace stått for, med debutskiva «I Am Anonymous». Dette er i praksis en aldri så liten supergruppe bestående av kjente navn fra sjangeren, først og fremst keyboardist Adam ‘Son of Rick’ Wakeman, som har spilt med Ozzy og Black Sabbath… Fortsett å lese Headspace – ikke lenger så anonyme

Coney Hatch – tilbake på beina igjen

I vår nye, nye, store, store serie «Kriminelt oversette melodiske 80-talls rockeband fra Canada» har vi denne gang kommet frem til Coney Hatch, et kriminelt oversett band fra Toronto som ga ut tre knallskiver på midten av 80-tallet, men tross bedre låtmateriale enn de fleste av sine samtidskonkurrenter og turnéer med Iron Maiden og Judas Priest, slo de aldri helt igjennom utenfor hjemlandet. Vi sporet opp vokalist/gitarist Carl Dixon, (mannen som da han sluttet for en kort stund ble erstattet av Dream Theaters James LaBrie) og fikk en oppsummering av både karrieren og de første nyhetene fra Hatch-leiren på årevis.

The Pineapple Thief – en godt bevart hemmelighet

Britiske The Pineapple Thief har holdt det gående i 20 år, og lever fremdeles med drømmen om å en dag få den oppmerksomheten og berømmelsen de fortjener. Og alt ligger nå til rette for at den kommer. Vi møtte sjefstyv Bruce Soord (låtskriver, gitarist og vokalist) på en utecafé i Camden en lørdag formiddag, bare… Fortsett å lese The Pineapple Thief – en godt bevart hemmelighet

Beth Hart – I ny og mer feminin utgave

Beth Hart har gjennomgått en aldri så liten imagemetamorfose det siste året. Borte er den tatoverte, barbeinte, svartkledte rockeberta med naglebelter, og frem kommer den feminine soul/blues-sangerinnen med kjole og høye hæler. Og musikken har tatt en tilsvarende høyresving. Vi tok en prat med den stadig like entusiastiske og sprudlende dama over en middag på… Fortsett å lese Beth Hart – I ny og mer feminin utgave

It’s… Monty Portnoy’s Flying Colors

Flying Colors debutalbum var en høyst gledelig overraskelse i 2012, og herrene Steve Morse, Dave LaRue, Mike Portnoy, Neal Morse og Casey McPherson la ut på en suksessrik Europaturne samme høst. Vi møtte opp med de to førstnevnte backstage på Shepherds Bush i London noen minutter før de gikk på scenen for turneens avslutningskonsert.

Beardfish – ut av tomrommet

De svenske proggerne i Beardfish har de siste årene vært svært så produktive, og kom i høst med sin syvende utgivelse «The Void». De progressive 70-tallsgenene er denne gangen ispedt en solid dose metal, og vi tok en prat med frontmann Rikard Sjögren på kjøkkenet på Shepherds Bush Empire i London, noen minutter før de skulle på scenen som support for Flying Colors.

Kiss – en nesten-monstrøs passiar

Etter hvert som man blir eldre og mer blasert, blir det færre og færre band og artister som klarer å trigge den samme gutteentusiasmen når det slippes nye skiver. Pr. øyeblikk er det kun Kiss som virkelig får igang denne barnslige forventende spenningen, og bandet fikk seg en solid gjenfødelse med forrige slipp, ”Sonic Boom”.

Marillion – henger med fansen

Etter 30 år i bransjen fortsetter Marillion ufortrødent å produsere kvalitetsmusikk som en særdeles hengiven tilhengerskare jafser nedpå som utsulta hunder – og i september kommer neste kapittel, «Sounds That Can’t Be Made». I sommer har de besøkt både Bergen og Oslo, og vi benyttet anledningen til en prat med bandets joviale og eminente gitarist Steve Rothery backstage på Rockefeller.

Diamond Head – Life of Brian

På tidlig 80-tall var Diamond Head en av spydspissene i NWOBHM-bevegelsen, sammen med band som Iron Maiden, Def Leppard og Saxon, og kritikerne var over seg av begeistring for ungguttene fra Stourbridge. Men så gikk det meste galt, og pr i dag er de mest kjent for at Metallica har covret «Am I Evil».

Circus Maximus – The knights who say Nine

I dette arkivintervjuet fra 2012 forteller Circus Maximus’ hovedlåtskriver og gitarist Mats Haugen om den nye skiva «Nine», og konkurransen som brakte tretten fans fra hele verden til Oslo for egen regning, kun for å høre nye skiva før utgivelsen, og for spise middag med bandet.

Great White – Hvithaien glefser igjen

Fremtiden virket lovende for  Los Angeles-bandet Great White på slutten av 80-tallet, med flere MTV-hits og turneer med Alice Cooper, Bon Jovi, Whitesnake og Judas Priest. Så fulgte grungepesten, stoffproblemer, en rekke mediokre skiver og den infamøse pyroeffekt-startede brannen i en klubb i Rhode Island som drepte hundre mennesker, deriblant gitarist Ty Longley. I vinter… Fortsett å lese Great White – Hvithaien glefser igjen

Europe – graver sin egen grav

Presspicture - Europe

En gang i tiden var de selveste legemliggjøringen av puddelrocken, men pr 2012 er Europe nærmest det stikk motsatte. Deres nyeste opus «Bag Of Bones» høres på ingen måte ut som et band som debuterte for nærmere 30 år siden, men heller som ungt, sultent band. Skiva er bortimot blottet for balladene eller de kommersielle… Fortsett å lese Europe – graver sin egen grav

Jeff Scott Soto – Mikrofonens flittigmaur, nå også med egne kvalitetsjern i ilden!

Jeff Scott Soto må være en av rockens mest effektive og travle sangere – i snitt har det kommet ca 2,5 utgivelser pr. år med ham siden han slo igjennom som Yngwie Malmsteens vokalist på midten av 80-tallet. Siden har han vært innom det meste mellom Journey og Trans Siberian Orchestra. Som soloartist har han derimot ikke gjort like stor furore, men vi tok en prat med mannen i anledning hans femte – og beste – soloalbum, «Damage Control».

The Waterboys – En avtale med Mr. Scott

Norge og The Waterboys har i alle år vært svært så gode venner, og Mike Scott og hans stadig skiftende kumpaner tar stadig vekk turen innom. Denne gang var det den nye og glimrende skiva «An Appointment With Mr. Yeats» som var påskuddet, og vi fikk en passiar med Mike noen minutter etter at han hadde gått av scenen på et fullsatt Sentrum Scene i Oslo i mars.

Tyketto – graver stadig dypere

Tyketto var bandet som tilsynelatende hadde alt – knallbra låter, en fantastisk vokalist, et stort plateselskap i ryggen og tidsriktig image. Problemet var bare at debuten og kultklassikeren «Don’t Come Easy» kom ut i 1991, noen måneder før Nirvana endret alt, og vokalist Danny Vaughn forlot bandet i frustrasjon i 1995. Sytten år senere er de ute med sin tredje skive med Vaughn på vokal, «Dig In Deep». Og den låter kanon.

Jack Blades – En særs versatil natterangler!

Jack Blades har vært en travel og allsidig herremann siden han slo igjennom som vokalist og bassist i Night Ranger på tidlig 80-tall. På 90-tallet dannet han Damn Yankees sammen med Ted Nugent og Tommy Shaw, han har skrevet låter for bl.a. Aerosmith, Journey, Ozzy Osbourne, Roger Daltrey og Alice Cooper, og i disse dager er han ute med sin andre soloskive, «Rock’n’Roll Ride». Og den er en skattekiste for fans av de ovennevnte band. Vi tok en prat med en morgenfrisk og sprudlende Jack på telefon fra California.

Riverdogs – I en spik spenna gæern verden

I vår nye, nye, store, store serie «Vokalister Som Burde Vært Mye Større Enn Jon Bon Jovi» har vi i dag kommet frem til Rob Lamothe, som de mest opplyste av dere kjenner som vokalisten og frontmannen i Riverdogs, bandet som er mest kjent for å ha en viss Vivian Campbell på sporadisk gitar. Og siden Riverdogs plutselig er aktuelle med «World Gone Mad», deres første utgivelse på 18 år, tok vi likegodt en prat med Rob på telefon fra Ontario, Canada.

Dream Theater – dramatiske bilder og ord

Tittelen på progmetalkongene Dream Theaters nyeste skive, ”A Dramatic Turn Of Events”, har i høyeste grad også vært representativ for hva som har skjedd med bandet siden forrige Norgesbesøk høsten 2009. Da trommis og primus motor Mike Portnoy tok sine stikker og dro, spådde mange at dette var begynnelsen til slutten for Dream Theater. Men i stedet har de blitt revitalisert med Mike Mangini bak slagverket og virker sterkere enn noensinne. Vi tok en prat med frontmann James LaBrie backstage på Valhall, noen timer før konserten i Oslo i januar.

Y & T – går etter strupen – igjen!

Selv om de aldri slo helt igjennom hos massene, har amerikanske Y&T vært trofaste leverandører av solid, melodiøs hard rock i over 30 år, og vært høyt respektert blant andre musikere så vel som fansen. Vi tok en prat med bandets sanger, gitarist og eneste gjenværende orginalmedlem Dave Meniketti på telefon fra San Francisco, og fikk høre litt om bandets høydepunkter og nedturer.

Black Stone Cherry – Maritim rock’n’roll

Høsten 2011 spilte Black Stone Cherry på Rockefeller i Oslo som support for Alter Bridge. Da var det en selvfølge å sette seg ned i loungen på Rockefeller og ta en prat med bandets vokalist og gitarist Chris Robertson før de gikk på scenen, og prate litt om den da nye «Between The Devil & The Deep Blue Sea».

Mike Tramp – en musikalsk landstryker på nye veier

Mike Tramp har hatt en berg-og-dal-bane-karriere siden 70-tallet, med en gullalder i 1988-89 som frontmann i White Lion med massive radiohits og utsolgte verdensturneer med band som AC/DC, Kiss og Aerosmith. Vi tok en lengre prat med den joviale og jordnære dansken samme dag som Europaturneen med hans nye band, The Rock’n’ Roll Circuz, skulle sparkes i gang.

House of Lords – skriker på penga

Amerikanske House of Lords er i disse dager ute med sitt åttende album «Big Money», som ikke viker nevneverdig fra oppskriften fra de foregående utgivelsene. I anledning en nært forestående Europaturne, slo vi på tråden til vokalist James Christian hjemme i Florida.

The Union – mer enn lyden av fjern torden

Da Thunder la inn årene i 2009, dannet gitarist og låtskriver Luke Morley sporenstreks en ny allianse, denne gang med den unge vokalisten Peter Shoulder. Resultatet var The Union, som ga ut en debutskive som undertegnede hadde på sin Topp 5-liste da fjoråret skulle oppsummeres.

Chickenfoot – Fra I til III på bånnstødige kyllingbein

Supergruppa Chickenfoot, bestående av gitarguden Joe Satriani, Sammy Hagar på vokal, Red Hot Chili Peppers-trommis Chad Smith og ex-Van Halen-bassist Michael Anthony har akkurat kommet med sitt andre album, med den ikke helt opplagte tittelen «III». Vi var ikke vonde å be da muligheten for en telefonprat med Michael Anthony presenterte seg.

Billy Sheehan – mann for sin katt

Billy Sheehan. Billy Sheehan. Billy Sheehan. Et slikt navn må sies tre ganger med andakt og følelse – minst! Daglig! Å med få ord beskrive hvordan denne virtuosen på egen hånd har formet bassgitarens rolle i rocken er en tøff oppgave – jeg vil driste meg til en parallell med hva Eddie Van Halen gjorde for gitaren. Eller hva Dizzy Gilespie og Charlie Parker gjorde for henholdsvis trompeten og saksofonen, i kontekst av bebop-jazz. Ja, såpass, ja! Vi tok en prat med bassguden på telefon fra Los Angeles, og sannelig fikk vi summert opp det meste av fyrens karriere.

Danny Vaughn – på rett sted til feil tid

Hadde det vært et snev av rettferdighet her i verden, ville det vært Danny Vaughn som spilte på et fullsatt Ullevål, mens Jon Bon Jovi syslet med tributebands og tok trubadurjobber på lokalpuben. Men det er det jo som kjent ikke. I 25 år har gullstrupen med jevne mellomrom produsert kultklassikere innenfor sjangeren melodiøs hard rock med band som Tyketto, From The Inside og Waysted. Likevel er navnet hans ukjent for de aller fleste. I anledning nyheten om at Tyketto skal gjenforenes og spille inn ny skive, tok vi en lengre prat med en pratsom og jovial Danny, og fikk hans tanker om alle skivene på CVen hans.

Rival Sons – i fronten av rockens nye syndeflod

Rival Sons fra California ga ut sitt andre album “Pressure & Time” sommeren 2011, og besøkte samtidig Oslo. Vi tok en pils og en prat med bandets eminente vokalist Jay Buchanan i en sofa ved Akerselvas bredder rett før konserten på lille Blå.


The Rainmakers – et band av folket

The Rainmakers fra Kansas City, Missouri, faller definitivt inn i kategorien ‘Norgesvenner’. Etter å ha vært uvirksomme i femten år, er de nå gjenforente og har plusset den nye skiva «25 On» på discografien. De gjennomførte en 8-konserters Norgesturne i mars, og vi tok i den anledning en prat med vokalist Bob Walkenhorst og bassist Rich Ruth på bakrommet på Union Scene i Drammen.

Cinderella – 25 år med rock’n’roll og stemmetrøbbel

Amerikanske Cinderella var blant de store bandene på sent 80-tall, og ga ut fire skiver hvorav de fleste regnes som klassikere den dag i dag. Men så ble det stille, og vi har ikke fått ny musikk fra Cinderella siden 1994. Vi tok en prat med bandets frontfigur, vokalist, gitarist og låtskriver Tom Keifer noen… Fortsett å lese Cinderella – 25 år med rock’n’roll og stemmetrøbbel

Beatallica – Rubber Load

Amerikanske Beatallica fra Milwaukee, Wisconsin vekket oppsikt da deres smågeniale demoer med hybridlåter av The Beatles og Metallica spredte seg på nettet på begynnelsen av 2000-tallet. Med låter som «Blackened the USSR» , «And Justice For All My Loving» og «The Thing That Should Not Let It Be» og scenenavn som Cliff McBurtney og Grg Hammetson utviser de stor respekt, kjærlighet og kjennskap til orginalene. Vi tok en prat med frontmannen med det selvsagte navnet Jaymz Lennfield like før deres debutkonsert i Norge.

King Kobras trommelegende Carmine Appice – røverhistorier fra veien med Zeppelin og Hendrix

Stor var forbauselsen da vi registrerte at puddelrockbandet King Kobra var tilbake med ny skive etter mange år i dvale. Og da vi fikk muligheten til en prat med bandsjefen og trommelegenden Carmine Appice, var vi ikke vonde å be. For han viste seg å ha et utømmelig arsenal av gode historier, fra den tida… Fortsett å lese King Kobras trommelegende Carmine Appice – røverhistorier fra veien med Zeppelin og Hendrix

Journey – «Det var på tide å trøkke til»

Etter at Journeys gitarist og grunnlegger Neal Schon i en mannsalder har varslet at ‘Neste Journey blir skikkelig rocka!’, uten at det har vist seg å stemme, hadde vi sluttet å tro på denslags forhåndsreklame. Stor var dermed overraskelsen da vi satte på deres splitter nye opus «Eclipse», og oppdaget at den rocker faktisk som et lite helvete. Vi fikk Journeys keyboardspiller Jonathan Cain på tråden for å finne ut hva som har skjedd.

Blackfield – Yin & Yang

For de fleste av Norway Rock Magazines lesere er utvilsomt Steven Wilson et kjent navn, som Porcupine Trees ubestridte leder, i tillegg til samarbeid med alle fra Marillion og King Crimson til Anathema og Opeth. Men hans partner Aviv Geffen har likevel solgt atskillig flere skiver enn Wilson, som Israels fremste og mest kontroversielle  musiker noensinne.

Def Leppard – 
en titt i discokula med Vivian Campbell

Hva har Def Leppard til felles med kun The Beatles, Pink Floyd, Van Halen og Led Zeppelin? De ble de eneste fem bandene i musikkhistorien som solgte til diamant (over 10 mill) med to skiver på rad. Og etter over tredve års fartstid i bransjen, har omsider Def Leppard kommet ut med sitt første livealbum, «Mirrorball». I den forbindelse fikk vi en prat med gitarist Vivian Campbell, hvor vi kom inn på hans fortid i ikke ubetydelige rockeband som Thin Lizzy, Dio og Whitesnake.

Judas Priest – «Dette er ikke slutten»

Judas Priest har sluppet to bomber på fansen sin det siste halvåret. Først i desember med å annonsere sin avskjedsturné, og deretter i april med meldingen om at gitarist KK Downing hadde forlatt bandet og ikke blir med på turnèen.  Vi tok en telefon til bandets gjenværende gitarist Glenn Tipton for å få litt mer fakta på bordet.

Fish – Tilbake fra det mørke dypet

Derek W Dick, bedre kjent som Fish, har siden splitten med Marillion for over 20 år siden hatt en solokarriere med mange opp- og nedturer. Men aldri har karrieren hengt i en så tynn tråd som i de siste par årene, med en stemme som tidvis var helt borte og strupekreftspøkelset lusket i krokene.

Devin Townsend – artistisk masturbasjon

Etter rundt 15 år med intens aktivitet og like mange skiver fordelt på solokarriere, Steve Vai og Strapping Young Lad, annonserte Devin Townsend i 2006 at han hadde fått nok av musikerlivet og ville ta det med ro i tiden fremover. Men det varte ikke mange år før han var tilbake for fullt, ikke med èn soloskive, men med hele fire.

Gun – fra Wembley til Drammen

Skotske Gun har hatt en karriere med svimlende oppturer og nesegruse nedturer. Etter en kometkarriere på første halvdel av 90-tallet med Europaturneer som support for The Rolling Stones, Bon Jovi og Def Leppard, og MTV-pris for beste coverlåt (av Cameo’s «Word Up») så fremtiden meget lys ut.

Whitesnake – uhelbredelige romantikere

Under ledelse av vokallegenden David Coverdale kommer de tidligere engelske, nå amerikanske, rockerne i Whitesnake i disse dager ut med sitt ellevte studioalbum under tittelen «Forevermore», med både Oslo og Sweden Rock på turnelista for sommeren 2011. Vi lot selvsagt ikke muligheten til en prat med sir David of Coverdale gå ifra oss, og en kald onsdag aften i februar ringte telefonen.

Triumph – Comebacket som uteble

Triumph fra Canada var på 80-tallet et av de aller største bandene på det nord-amerikanske kontinentet, med en rekke hitlåter, radiospilling og utsolgte turnèer. I 1983 spilte de US Festival foran 670.000 mennesker, og sto over band som Judas Priest, Mötley Crüe og Ozzy Osbourne på plakaten.

Biffy Clyro – Alt for snille gutter

I februar 2010 leverte Biffy Clyro en absolutt klassiker av en kanonkonsert på John Dee, og siden da har de blitt allemannseie med flere radiohits og festivalopptredener i Norge. Så da de vendte tilbake til Oslo, nå oppgradert til Rockefeller, benyttet vi anledningen til en ny prat med skottene, denne gang representert ved rytmeseksjonen og tvillingbrødrene Ben og James Johnston.

The Reasoning – progmetallens walisiske kometer

The Reasoning fra Wales er på ingen måte noe navn som Mannen I Gata kjenner til, men de har hatt en kometkarriere siden starten for bare fem år siden, og innsatsen ble kronet med en opptreden sammen med de aller største foran 30.000 på High Voltage-festivalen i London i sommer. De var nylig på sitt første Norges-besøk, og i den anledning satte vi oss godt til rette i en hotellbar i Drammen med bassist Matt Cohen og keyboardist Tony Turrell.

Mick Pointer – fra Marillion til Arena

Mick Pointer er kanskje mest kjent som trommisen som startet Marillion, men som fikk fyken idet debutskiva, klassikeren «Script For A Jesters Tear» ble gitt ut. 12 år senere startet han Arena, og i oktober 2010 besøkte han Norge og John Dee med et lite stjernelag av progmusikere under navnet «Mick Pointer’s Marillion» for å fremføre hele… Fortsett å lese Mick Pointer – fra Marillion til Arena

Issa – nasjonens nye rockedronning?

I sommer dukket det opp flere store annonser på internasjonale rockrelaterte nettsteder som varslet ankomsten av Issa. Bildene viste en riktig så rocka og sexy frøken, og da skiva «Sign Of Angels» viste seg å være et friskt pust av melodiøs hardrock med backingmusikere fra Helloween og Masterplan, var vår interesse definitivt vekket.

Beth Hart – «Jeg er ikke noen jævla Beyoncé»

Hvis du bare har hørt hitsinglene til Beth Hart på radio, så lurer du kanskje nå på hvorfor i helvete Norway Rock Magazine skriver om denne souldama på piano. Hvis du derimot har sett henne på scenen, barbeint iført svarte tights, singlet, naglebelte og tatoveringer over begge armene som en garva bikerchick, mens hu leverer den råeste kvinnevokalen siden Janis Joplins glansdager over en heidundrende rocka versjon av Led Zeppelins «Whole Lotta Love», eller hennes egen «Am I The One», så vet du at Beth Hart sparker rumpe.

Gotthard – «Sveitsere og nordmenn kan vel ikke spille rock!»

Gotthard fra Sveits har i nærmere 20 år vært et av de aller største bandene i sentral-Europa, men har enda til gode å slå igjennom for alvor utenfor de tysktalende regionene. I hjemlandet har alle deres elleve første skiver toppet listene. Bandet var nylig på Norgesvisitt i Kristiansand, Oslo og Haugesund, og vi fikk en… Fortsett å lese Gotthard – «Sveitsere og nordmenn kan vel ikke spille rock!»

Extreme – venter fortsatt på sluttpoenget

Årets store trend for band som var svære på 80- og 90-tallet som har gjenforent seg på 2000-tallet etter noen års avbrudd, er å gi ut en liveskive til glede for en sulteforet fanskare, og da helst på det italienske plateselskapet Frontiers. Og denne trenden har også et gjenforent Extreme fulgt opp med den doble liveskiva/DVDen “Take Us Alive”, for å følge opp den noget skuffende comebackskive “Saudades De Rock” fra 2008. I den anledning slo vi av en prat med Extremes vokalist Gary Cherone.