Genesis Publications
Men der mange andre rockebiografier går grundig inn på oppvekst og de tidlige år, eller prøver å skape skandaler om omtale med masse elleville historier med dop og pornostjerner, føles dette mer som å sitte og bla gjennom Jon Bon Jovis private minnebok mens han forteller litt om de ulike temaene. Her er alt fra kvitteringen for hans aller første gitar (en Fender Telecaster til 350 U$D i 1978!), skolebilder og håndskrevne tekstark til proffe promofotos og fra studio, turné og på privaten. Første del (Becoming Bon Jovi, side 9 til 43) handler om de tidlige årene, før det fantes et Bon Jovi-band, da han som tenåring spilte i coverband som Raze, Atlantic City Expressway, The Rest og John Bongiovi & The Wild Ones, hvordan han lærte seg å skrive låter, og hvordan han jobbet som ryddegutt i sin tremennings studio Power Station hvor alle fra The Rolling Stones, Bob Dylan og Bruce Springsteen og Cher, David Bowie og Freddie Mercury spilte inn musikk. Dette studioet fikk han bruke til å spille inn demoer av egne låter så lenge ikke betalende klienter brukte det, og fikk med seg kjente navn som Ray Bittan og Tim Pierce til å spille inn «Runaway», som ga ham platekontrakt, før han engang hadde et backingband.
Del to (Making Records, side 44 til 119) tar for seg samtlige skiver, inkludert liveskiver og samleskiver, mens der de fire første skivene får seks til tolv sider hver, avspises skivene fra årtusenskiftet og ut med en dobbeltside med et par avsnitt med tekst. Og det er fra hans perspektiv – det nevnes f.eks ikke at Alec John Such knapt spilte på studioskivene. Det nevnes knapt at eller hvorfor Richie Sambora røyk ut, kun at «This House Is Not For Sale» var den første han lagde uten Richie. Men visst er det annen info du ikke har lest før, for ikke å snakke om alle bildene som du garantert ikke har sett før.
Så har vi tredje del (Songs, side 120 til 157) hvor han snakker om et par dusin av hjørnesteinene i låtarsenalet hans, men det er ikke mer enn et par avsnitt om inspirasjonen bak hver sang, samt bilder og håndskrevne tekstark. Her er også et par sider om låter han har skrevet for andre artister, som Cher, Loverboy, Meat Loaf, Ted Nugent og Alice Cooper, som bodde hjemme hos Jon et par dager mens de skrev.
Det lengste kapittelet (Performance, side 158 til 251) tar for seg turneene, konsertene og TV-opptrednene, fra den første større konserten, som support for ZZ Top i Madison Square Garden, og frem til i år. Her er det så mye bilder at det også er det kapittelet du leser fortest. Helt til slutt er det et avslutningskapittel med priser, filantropi-virksomheten hans og en takk til alle.
Dette er selvsagt hovedsakelig rettet mot blodfansen, og har du en søster som er fan, så er herved årets julegavetips levert. For de som sluker rockebiografier som drops og forventer noe «The Dirt»-lignende med sex & drugs & rock’n’roll, så bør man finne på noe annet. Men «Forever» leverer meget bra ut ifra premissene, og funker fint som supplement til TV-serien «Thank You, Goodnight: The Bon Jovi Story».
4,5/5 | Geir Amundsen
Vi har aldri intervjuet Jon Bon Jovi, og kommer neppe noen gang til å få muligheten til det heller, men i nyeste nummer har vi intervju med dagens Bon Jovi-gitarist Phil X, og det kan du lese gratis her.