Onsdag 24. september 2025
Litt glissent var det nok på gulvet ved ankomst, men sitteplassene var godt fylt opp. Scenen var dekket av fløyel hengt opp i lyskastere så det ga ihvertfall meg en tanke om et slags sirkustelt. Bandet selv skulle sitte på en liten opphøyning mellom scenen og publikum, så det her kom til å bli intimt viste det seg tidlig. Og – selvfølgelig – sto det en akustisk V-gitar klar til bruk. Og rett før de gikk på ble gulvet bra fylt opp også.
Vi ble lovet fire rare hatter over anlegget før kondertstart, og rare hatter var det jommen også. “Problemer Innad I Høyre” fikk æren av å starte det nedstrippede ballet, denne gang med Aslag Guttormsgaard på bass mens Egil Hegerberg bidro med melodiske lydeffekter på keyboard. Fløytespillet til Lars Lønning før de startet virkelig må også nevnes.
Vi ble oppfordret til å klappe skånsomt, gjerne med et håndkle eller loff mellom hendene så det ikke bråket så fælt. I forhold til vårt nylige regjeringsvalg var de selvfølgelig spente på hvem som tar de forskjellige ministerpostene, og da kunne jo bare “Dum, Dum Minister” komme. Akustisk er jo som kjent nakent, og avslører lett hvilken skala av musikerskapet man ligger på – her leverte de til absolutt gull, både instrumentielt, men også vokalt. Men det var jo ikke så veldig overraskende. Vokalen til spesielt Lars Lønning kom virkelig til sin rett denne kvelden.
Det var ikke fritt for hverken Durek- eller Marius-vitser før “Legg Monarkiet Ut På Anbud!”, til nydelig tostemt og allsang under refrenget. En aldeles finfin versjon! En ting som slo meg her var at humoren kom enda bedre frem i nedstrippet form. Etterfølgeren “Følelsesmessig Inkontinent” var bare rett og slett vakker.
“Jag Är Din Pojkvän, Yeah” låt plutselig som en låt Lisa Ekdahl kunne ha gjort, og det funka med disse gubbene og. Vi skulle få kassegitar så vi virkelig kjente det under “MotorHedda Gabler”, og det fikk vi også til gangs. Her ble også V-gitaren tatt frem i tillegg til Carola-vifta, passende nok.
En av de som i mine øyne fungerte mindre bra i denne settingen var “Norsk Bjørnsonforskning (Holder Internasjonalt Sett Lavt Nivå)”, men ble selvfølgelig reddet inn med bra humor. Og den ble også fort glemt da den jeg hadde gleda meg mest til, nemlig nevnte “Voggesang Til Trønderen”, og den låt nøyaktig så fint som forventet. Også forventet ble “Nei Til Runkesti På Ekeberg” en av de største favorittene fra kvelden, denne gang i bluegrassform som kledde låten særdeles godt.
En innføring i kunsten scatting fulgte så – morsomt, men varte kanskje litt vel lenge før en virkelig fet versjon av “Gaffeltrøkk Driving Man” fikk showet tilbake på rett spor igjen. De spilte en hel del deep cuts, som “Grå Er Min Farge Nå” – ikke ofte hørt på konserter vanligvis såvidt meg bekjent. Gøy!
Apropos deep cuts annonserte de konsertslutt ved “Bytt Kjøkkenklut Oftere!”, men vi samtlige tilstede regnet vel med at det skulle komme mer – og det gjorde det, nemlig “Pappa Lukter Tusj” – alltid like gøy.
Men den som fikk æren av å avrunde kvelden – vel og merke etter at de måtte droppe de nå noe trademark-denimshortsene til fordel for denim-speedo’s for å orke å spille mer i varmen, var “Den Femte Statsmakt” og den avsluttet det hele med stil og var et verdig punktum for kvelden.
Fint var det da å se at det sittende publikum reiste seg og ga dem stående ovasjoner, noe bandet tydelig satte pris på. Vel fortjent etter en vel blåst aften. En meget bra kveld, men nå gleder vi oss til å se de med fullt trøkk igjen på neste års Tons!
4.5/6 | Sven O. Skulbørstad
Foto: Geir Kihle Hanssen
