Tekst: Anders Palm
Foto: Tina Pammer
Livefoto: Frank Pedersen, Arne Hauge
– Gratulerer med ny skive og velkommen til deg, Roar.
Petter: – Tusen takk! Vi er spente på hvordan plata blir tatt imot.
– Petter, kan du si litt om hvorfor det ble Roar?
Petter: – Roar har vært en bekjent av bandet i lengre tid og god venn med vår bassist Gaute. Vi skulle gjøre en sånn Stones-tribute på Røverstaden og spille to låter. Så hadde vi ikke noen vokalist da Bjørn var syk. Gaute foreslo Roar, så spilte vi og jeg tenkte – dette er en bra mann! Etter at Bjørn gikk bort hadde vi booka en gig på en MC-klubb, så da tenkte vi at vi tar med Roar. Han øvde inn 18 låter – veldig raskt, så varmet han opp, tok seg en øl og gikk på scenen. Konserten gikk veldig bra, og jeg bare tenkte at dette er vår mann. Vi fikk selvfølgelig mange henvendelser når Bjørn døde, også fra utenlandske vokalister. Husker en mail fra en finne som skulle drekka hele døgnet og «boogie till you puke» og fra tyskere og engelskmenn. Vi var jo gjennom det med en utenlandsk vokalist med Pat Diamond. Men vi skal være sammen i bandet også når vi ikke spiller, og ha det fint sammen. Og da tenkte jeg, det er ikke noe vits å ha noen audition, helt enkelt. Vi kan bare spørre Roar, så sa han ja og that’s it! Han var jo og med på tributekonserten i jula i fjor og også på Tons of Rock, det har fungert veldig bra.
– Så du bestemte deg for en god stund siden da?
Petter: – Ja, Roar var vår mann og jeg har vetorett i bandet, haha. Så gikk vi i studio i fjør høst med 15 låter, og så ble det spilt inn 13 låter og ti havnet på skiva. Roar var så profesjonell, og det gikk så fett. Han drar oss litt over på Faces og Dirty Rolling Stones-sida. Han har ellers samme musikksmak som Bjørn med Ramones, Alice Cooper og punk, ikke sant? Så det passet perfekt, og han gjør sin egen greie med respekt. Det er en fin kjemi nå med Gaute og Jonas også. Vi er helt på samme bølgelengde musikalsk. Så sa jo alle damene jeg kjenner at Roar måtte være med, og man må høre på damene.
– Var du inne på å avslutte bandet etter at Bjørn gikk bort?
Petter: – Nei. Bjørn sa dagen før han døde: ‘Petter, nå skal jeg bare stikke fra sjukhuset. Og så kjører vi full tilt boogie, vi må stå opp og spille. Om det så skal være bare på trass. Vi sees om en tidagers tid, vi kjører på. Petter, vi må aldri slutte.’ Det sa han. Og så lenge familien støttet opp, om dette så kjører vi på videre. Bjørn hadde også gjort det samme, det vet jeg. Vi må kjøre på. Det er det eneste vi kan, det er det eneste som er bra for huet og sjela. Så platas tittel er en tribute til Bjørn. Sønnen til Bjørn, Max, spiller gitar på låta «Hitter». Det er viktig for meg at familien til Bjørn står bak dette.
– Men hvem er Roar Leren, da?
Roar: – Jeg er oppvokst på Otta og flytta til Oslo i 1997. Jeg bor nå på Nesodden med samboer og jobber deltid for å kunne holde på med musikk mest mulig. Jeg har spilt i flere band i Oslo og også i band med Gaute (bassist). Jeg har kjent Bjørn Müller i mange år og traff selvfølgelig Petter i flere sammenhenger oppover årene.
– Og hva tenkte du om å ta over etter Bjørn?
Roar: – Jeg var veldig glad i Bjørn, han kom alltid med tips og råd til meg som vokalist. Jeg vil gjøre min greie, men med respekt for Bjørn. Jeg er også glad for at barna til Bjørn heier på oss og meg. Det betyr mye. Og Backstreet-fansen er nydelige folk, de er så bra.
– Hvordan ble du tatt imot i bandet?
Roar: – Jeg har fått masse juling og måtte gå ned fra Ekeberg uten sko og blitt truet med både det ene og det andre. Neida, jeg har blitt tatt godt imot, selv om jeg ikke er interessert i fotball som Petter. Vi liker jo som nevnt den samme musikken som AC/DC, Stones, Faces og Status Quo.
Petter: – Alle de kule banda, det lages ikke sånn musikk lenger – men vi prøver. Roar gled enkelt inn i vårt lille bandliv.
– Hvordan gikk innspilling av skiva?
Petter: – Jeg hadde skrevet 60 låter eller noe og sparret med Gaute underveis. Han jobba mye med dem og så ble det til de 13 vi gikk i studio med. Jeg hadde, liksom, alt i huet. Cover, alt. Dette måtte være en tribute til Bjørn, Full Tilt Boogie. Classic. Og Roar, han synger som en gud. Det gikk veldig effektivt og raskt, selv om han la inn ett ord her og der og noen fraseringer. Så det var jævlig gøy i studio, altså. Vi hadde en demo med to låter med Bjørn, de sparer vi til siden. Han var et geni på tekster. Men jeg håper og tror at Roar vil bidra med tekster fremover. Jeg skriver låter hele tiden, senest i går.
Roar: – Innspillingen gikk veldig bra. Det er live i studio med hele bandet, som alle er veldig dyktige musikere. Det var en kul innspilling.
Petter: – Keep it fresh. Ja, keep it fresh. Funker det ikke etter tre takes, går vi videre og heller tilbake til den første låten senere. Tror de fleste låtene er på ett til to takes. Dette er også den første skiva som trommis Jonas spiller på, han er en skikkelig bra. Det er ellers mer kor på den nye skiva. Den forrige produsenten var ikke så glad i kor, men nå er det med igjen. VI ville ha frem litt av den gamle Backstreet-sounden. De som jobba med oss i studio visste hva vi ville ha. De bidro til mye på lydsiden og kom med ideer og innspill.
– Måtte du synge noe annerledes nå enn det du pleier å gjøre?
Roar: – Nei, jeg sang som jeg har gjort i mine andre band. Jeg måtte kanskje jobbe litt med hvordan det skulle være, men det gikk ganske sømløst. De andre gutta hjalp til. Jeg prøver bare å gjøre min egen greie, med respekt.
– Kan vi gå gjennom låtene på skiva?
Petter: – Ja, først måtte vi ha en tøff åpningslåt. «Thunderstorm» ble perfekt med sirener og greier (som også er blitt brukt som åpning på konsertene i ettertid). Dette er også Gaute sin favoritt.
Roar: – Midtpartiet ble litt uvanlig med en sånn hviskende stemme, men synes det ble kult. Det var vel bare Petter og meg i studio som lagde det.
Petter: – På «Hitter» spiller Roar munnspill, det er så kult at han gjør det. Jeg har alltid digga munnspill og Roar spiller som en gud. Som sagt er også Max Müller med på gitar her. Det er en litt sånn engelsk punklåt det her. Vi vurderte å kjøre en gitarsolo på slutten, men vi kan ikke ha for lange låter.
Petter: – «Children» var den første låta Roar sang på. Introen her er lyden av noen gravemaskiner som holdt på utenfor leiligheten min, og så la vi på noen barnestemmer. Det er en låt jeg har hatt i 16 år, men først nå fikk den sin plass. Vi kommer for å redde onga. Den er litt sånn anthem. Den blir nok en bra livelåt.
Roar: – På «Paradise» synger jeg i litt høyere toneleie. Det er en av mine favoritter på skiva.
Petter: – Ja, så har vi med saksofon og trombone som gjør låten ekstra kul synes jeg. Det er ingen gitarsolo på denne.
Petter: – Siste på side en må være en kjapp låt, «Backstreet Limozine»er litt AC/DC. Jeg tenker LP og fem låter på hver side, så denne passet bra som siste låt på side en.
Petter: – Teksten til «Voodoo Wasteland» ble til i studio da jeg fikk låne en gitarboks som het noe med «Voodoo». Så snakket vi om at jeg skulle på ekspedisjon til Amazonas og kanskje bli sluppet ut i jungelen der. Det hadde vært i skikkelig «wasteland», så da kom tittelen over meg. Her er det jungelrytmer og er en ganske spesiell låt som passer som første låt på side to.
Petter: – På «Hard Stuff» kommer refrenget først på slutten etter to vers og en solo. En kort rocker.
Roar: – På «Left center right» går jeg veldig opp i toneleie i starten og greide det akkurat. Så måtte jeg ta det ned litt.
Petter: – Det er jo en litt sånn AC/DC åpning, da blir det en låt du får lyst til å reise deg opp på.
Petter: – «What R U Waiting For» er litt inspirert av et favorittband, Angel City. Åpninga er litt hakkete gitarer ala Judas Priest også.
Petter: – Siste låta «El Pedro» er en instrumental med litt western tema. Det er masse gitarer her, både slide og kassegitar. Det er nesten litt Zeppelin midt inni der også. Kona mi kaller meg El Pedro, som jo er Petter på spansk. Det er jo også det bandet heter på scenen i kveld.
– Hvordan er det å spille med Jonas og Gaute?
Petter: – Det er så bra, mye energi. Gaute har jo vært med noen år og er veldig bra. Jonas er litt yngre enn oss, bare det å komme og ta audition hos oss krever sin mann. Og jeg husker han kom, og han var så nervøs. Røyk, røyk, røyk. Slapp av sa jeg, vi har vodka, vi har whisky, og du kan røyke her. Så gjorde vi to øvinger, og da var det ikke tvil. Så studerte han broren min på de gamle skivene. Han er en topp trommis.
– Så er det turné fremover?
Petter: – Ja, nå gjør vi en klubbturné etter det her, og så på et par festivaler. Så blir det enda mer festivaler neste år. Det blir jo en settliste med nye låter og kanskje vi drar frem noen vi ikke har spilt på en stund. Gaute er flink der, han er stor fan av bandet og kommer med gode ideer. Det var forresten Jonas som foreslo at vi skulle spille «I Got You Babe» på NRK P3 live her om dagen. Det er kult og positivt når de andre gutta kommer med ideer og nye innspill. Vi får ellers håpe at det kanskje kommer noe interesse fra det store utland, vi spiller der folk vil ha oss. Så har jeg mye å gjøre, så det må passe inn.
– Roar, er du nervøs foran turné og spilling på Rockefeller lørdag?
Roar: – Altså, det ville vært dumt hvis jeg ikke var nervøs. Man må ha den lille nerven før man går på scenen. Men det er mest bra nervøsitet og så er jeg gira, og jeg gleder meg også.
Først publisert i Norway Rock Magazine #2/2026
