Lørdag 25. oktober 2025
Denne lørdagskvelden var det duket for en helnorsk aften med Audrey Horne fra Bergen og det noe mer lokale bandet Rozario. Klassisk hardrock og melodiøs testosteron metal i skjønn forening med andre ord. Var det så verdt å ta turen ut til provinsen denne gråe og litt triste høstkvelden?
Presis klokken 21.00 entret Rozario scenen. Bandet som er grunnlagt av vokalist David Rosario (derav Rozario), ga ut en strålende skive i 2023 og en ny er på trappene med tentativ utgivelse i februar neste år. For de som ikke var tilstede eller kjenner til bandet, vil jeg beskrive de som et melodiøst power metal-band med dype røtter i klassisk/tradisjonell metal. Likevel høres de moderne og friske ut i mine ører, noe de klarte å stadfeste denne kvelden.
Etter en litt nølende start tok bandet seg kraftig opp og fikk virkelig opp dampen. Det skulle bare mangle da lyden satt som en kule, og ryktene skulle ha det til at det var Mayhem sin gamle lydmann som stod bak spakene. Knallbra lyd var det i hvert fall med en perfekt dynamikk, og spesielt rytmeseksjonen bestående av bassist, Anders Halsan Engum, og trommeslager, Per-Helge Bruvoll, fikk det virkelig til å gynge og buldre godt inne i Solheimstua. Tospannet på gitar med henholdsvis Stein Hjertholm og en ny unggutt i bandet ved navn, Taran Lister, leverte riff med herlig energi og treffsikkerhet. Akkurat slik det skal gjøres, men absolutt ikke lett å få til live. Det nye tilskuddet i bandet senker nok gjennomsnittsalderen i bandet betraktelig, og godt mulig ungdommelig energi var med på å få opp temperaturen på scenen. Lister dro noen skikkelig fete soloer med masse attitude.
Frontfigur og vokalist, David Rosario, ble også ganske raskt varm i trøya og klarte å senke skuldrene, noe som utvilsomt hjalp på sceneshowet. Spesielt synes jeg han nailet de lavere tonene i stemmeregisteret veldig godt, men slet litt på de høyere i starten. Men som sagt det kom seg raskt for samtlige involverte, og jeg synes bandet klarte å skape en veldig god scenedynamikk og Rosario sang med hjerte og sjel, akkurat slik ekte metal skal formidles. Bandet har ikke spilt all verden live det siste året, og mulig sceneshowet og innøvde moves vil sette seg bedre, og etter kveldens opptreden å dømme vil denne gjengen sannsynligvis treffe som et lynnedslag på en scene nær deg i fremtiden. Her er det bare snakk om små justeringer og mengdetrening, så sitter det som en kule.
Det skorter ikke på testosteron og allsangfaktor hos denne gjengen, og de evner også å formidle det. Vi fikk også høre noen nye låter fra den kommende skiva, hvor avslutningslåta “Crusader” virkelig ga en forsmak på hva som er i vente. En tung og suggerende låt med en tekst som bragte oss rett ut i korstog i selveste Gjerdrum. Rozario fikk virkelig overbevist i løpet av de knappe 50-minuttene de fikk på scenen, og forhåpentligvis klarte de å kapre seg noen nye fans. En meget sterk oppvarmingsøkt, og det blir spennende å se hvor veien går videre og ender for dette bandet. Liker du melodiøs metal med baller, så vet du hva du har å gjøre nå. 4.5/6
Etter en knakende fet oppvarmingsøkt var temperaturen relativt høy inne i den lille intime stua i Gjerdrum. Og den ble ikke akkurat lavere da Torkjell Rød og oo. entret scenen til “This Is War”. Derfra og ut ble det en bergensk parademarsj Gjerdrum sannsynligvis aldri har sett maken til og dessverre formodentlig heller ikke vil få oppleve igjen. Så bra var det faktisk, og litt trist at oppmøtet ikke var enda bedre. Men de som var der koste seg og fikk blåst ut både ørevoks og mer til av tornadoen av et band fra Bergen.
Etter å ha sett bandet en rekke ganger, på både store og små scener, skjønner jeg fortsatt ikke helt hvordan de klarer å levere på dette nivået gang etter gang. Nå høres jeg sikkert helt ukritisk ut, men den objektive sannheten er at bandet leverer og formidler låtene sine på et nivå som er unikt, både i norsk og internasjonal målestokk. Det fikk publikum oppleve i selveste Gjerdrum en helt vanlig lørdagskveld. Det var ingenting å sette fingeren på, og hvis noen er uenig i det, så liker de ikke klassisk hardrock med en litt moderne vri. Jeg har skrytt av de “eneggede” tvillingene på gitar, Arve Isdal og Thomas Tofthagen, ved flere anledninger før, og jeg gjør det igjen. Magien de to viser på scenen er rett og slett ut av en annen verden, og mulig det var slik det var å se og høre Scott Gorham og Brian Robertson sammen på scenen for en mannsalder siden.
Men Audrey Horne er mye mer enn bare gitarer. De har låtene og ikke minst vokalist, Torkjell Røed, som kan kunsten å kommunisere med publikum. Jada, han er god til å synge også, men han drar med seg publikum og holder de i sin hule hånd fra første til siste låt, noe han også selvfølgelig klarte i Gjerdrum. Rytmeseksjonen bestående av Kjetil Greve på trommer og Espen Lien på bass, leverte også fjellstøtt og ikke minst med spilleglede. Det var vel egentlig fellesnevneren for hele bandet denne kvelden, energi og spilleglede, noe som kjent ofte kan smitte over på publikum. Og Gjerdrum ble ikke noe unntak, for det ble svett og god stemning i stua for å si det mildt. Det var heller ikke noe å utsette på lyden, det låt helt kanon. Setlista var også godkjent med en god blanding av gammelt og nytt, og heldigvis låta over alle låter for min del, mektige “Blaze Of Ashes”. Forhåpentligvis er det en stund til jeg går heden, men den dagen det skjer og asken skal spres så skal den låta spilles HØYT!! Nok om det, men sånn blir det.
Vi fikk også høre kjente og kjære travere som “Out of the City”, “Redemption Blues”, “Waiting for the Night”, “There Goes A Lady” for å nevne noen. Og ikke minst en fantastisk versjon av Maiden sin tidløse klassiker «Phantom of the Opera». Kort oppsumert kremen av kremen. Jeg skal ikke hevde at Solheimstua ble forlatt i aske, men det var rett og slett en eksplosiv opptreden av Audrey Horne som inneholdt alt en god konsert skal inneholde og enda litt til. Siden jeg har gått helt av skaftet med superlativer så kan jeg like gjerne dra strikken enda lenger og takke begge bandene samt Gjerdrum Rock Club for en strålende og magisk opplevelse som virkelig ga en skarve middelaldrende og rutinert/blassert/grinete/alt-var-bedre-før musikkanmelder en kveld han sent vil glemme. Så ja, det var definitivt verdt turen ut til provinsen denne lørdagskvelden! Hvis noen er uenig i det, så skal jeg personlig komme og gi en leksjon i buksevann og spanskrør…5.9 / 6
Tekst: Pål J. Silihagen
Foto: Frank Pedersen