Kategorier
Nyheter Skiver

Antinoë | The Fold

Stoffet like gjerne klassifiseres som moderne kirkemusikk med rocka attityde, som neo-klassisk folk eller pop-melankoli, hvor piano og sang, pluss elegante synthesizerlegg, rår det soniske univers

Dark Essence Records

Spanske Teresa Marraco – pianisten og sangeren som alene fyller ensemblesetene i Antinoë – er en naturbegavelse. I 2023 arrangerte hun 9 norske sortmetallklassikere for piano, vokal og korsang, utstedt under tittelbladet «Whispers From The Dark Past»; et fonogram vel verdt ditt bekjentskap, om ikke annet så for erkjennelsen av den klassisk musikkens inherens i Burzums intimiderende «Key To The Gate». Maracco skal etter sigende også ha nedfelt klaviatur til Dimmu Borgirs liveoppførelse av «Det Nye Riket» under Beyond The Gates-festivalen. «The Fold» er artistens første soloalbum med egenkomponert materiale, hvis tonedialektikk finner ravnsvarte berøringspunkter med Enya og Chelsea Wolf. Antinoë står i samme forhold til metallhistorikken som The Devil’s Trades «The Call Of The Iron Peak»-plate, hvor 1990-åras sorte revolusjon snarere tjener som inspirasjon enn akkordskjematisk underbygg. Hvorvidt Maraccos klaviaturkvaliteter skyldes autodidaktiske eller skolerte tilskyndelser vites ei, men «The Fold» danner et rimelig myndig fonogram hvor hovedpersonen imponerer som komponist, utøver og arrangør. Dette siste konkretiseres særlig hen imot albumets teksturtette vokalharmonikk, gitt katedraltung timbre. I så måte skulle stoffet like gjerne klassifiseres som moderne kirkemusikk med rocka attityde, som neo-klassisk folk eller pop-melankoli, hvor piano og sang, pluss elegante synthesizerlegg, rår det soniske univers. Sveipende «The Devil’s Voice» tjener kinematografisk verv, med spenningsladde harmonier, hvor tonen er sorgtung, optimistisk og djevelsk på én og samme tid, gitt symfonisk instrumentalinterludium. Teatralske «Threshold» kommer tettest på sortmetallens halvtonedyrkelse, mens to minutter knappe «Ulven» er en høstlig, non-verbal, elegisk og tonalt overrumplende triumf. Lamenterte «Når Du Dør» og pop-hymnologiske «Light Bringer», rustet med kirkeorgel og eterisk synthesizer, sementerer utgivelsens valør. Idet pianovirtuose «Four Things» avrunder gildet nagles man fast i en fornemmelse av å ha overhørt et koherent, musikalsk narrativ.

4/6 | Geir Larzen

Utgivelsesdato: 21. november 2025