Tirsdag 3. februar 2026
Mayday Parade var litt uheldige i starten med noe dårlig lyd, men hentet seg kjapt inn. Mayday Parade var aldri et band jeg strakk meg ekstremt mye mot, og det var mange låter som føltes noe ukjent ut som jeg regner med er kanskje noe av det nyere bandet har gitt ut. De spilte fortsatt klassikere som “I’d Hate To Be You When People Find Out What This Song Is About” (også klassisk emoer å ha de mest unødvendig lange titlene på låter) og “Jamie All Over”. Jeg må uansett nevne at det føltes litt ut som å se på noen fremføre på UKM. Angstfylte tenårings vibes skinte gjennom låter og vokalist Derek Sanders, men det er jo på en måte akkurat det det er og skal være også.
All Time Low startet med “SUCKERPUNCH” fra deres nyeste plate «Everyone’s Talking». I ført flanellskjorte-vester, med et stort lysende skilt som så ut som noe fra et amerikansk talkshow på 50’tallet ble det brått ekstremt cowboy stemning i lokalet. Det gjorde noe med energien som jeg kunne ønske oppvarmingen hadde fått til, da publikum var ganske så sjenerte under Mayday Parade. All Time Low er fulle av energi, og drar oss kun gjennom gamle og nye slagere gjennom hele konserten. “Weightless” som låt nummer to dro meg rett tilbake til barndommen, og publikum sang med for full hals. Det var som nevnt en ekstremt nostalgisk kveld, og jeg tror alle i publikum for det meste bare reiste litt tilbake i tid i sitt eget hode.
Bandet spiller alle de nyere toppliste låtene deres som “Monsters” og “Sleepwalking” i tillegg til å dra igang “Hate This Song” som bandet originalt har med I Prevail, men publikum synger nok med og Alex dundrer på med energi under kanskje det som er det hardeste bitte lille partiet bandet har i noen av sangene deres.
Kvelden avsluttes selvsagt med det som kanskje er en av de største emo-låtene i historien “Dear Maria, Count Me In”. Det føles nesten litt historisk ut å få se låta live.
Kvelden var alt i alt en suksess, med et noe sjenert publikum. Det var derimot deilig å ikke behøve å dytte seg rundt i publikum og faktisk bare kunne være der og synge med. 4.5/6
Tekst: Anya Ferguson Rønningen
Foto: Anine Desire