Karisma Records
Bildet gir mening så snart platestiften treffer rillene, da bandet innestår elektrifiserende samspillsynergi i et erkenordisk mellomværende av tradisjonell progressiv rock, psykedelia og folkemusikk, med improvisatorisk aksentuering. «Pancea» rommer tre ekstensive instrumentalkomposisjoner, plukket fra henholdsvis 2023-albumet «Prima Materia», samt et selvtitulert 2017-fonogram, hvor hovedverket «Lust Och Fägring» umiddelbart setter standarden, i kvasi-samba-klede. Stykket er utpreget melodiøst, allment imøtekommende og toppes av tverrfløyte, hammondorgel og gitar. Arven etter Zamla Mammas Manna, Kebnekajse, Merit Hemmingson, Kaipa og Fläsket Brinner forvaltes og fornyes i Agusas never, men her tilkommer også etterdønningsskyts fra eksempelvis The Doors, Pink Floyd, Trettioåriga Kriget, Calexico og Amon Düül II – pluss Edvard Grieg.
Kvintetten opptrer med kolossal autentisitet, hvor hver improvisasjonsepisode underbygges substansielt, og scenisk årvåkenhet tilskynder dynamisk spenst. «Den Förtrollande Skogen», en folkloristisk tristesse, drar like godt ut i 20 forrykende minutter, og om Agusa ikke oppfører ultrakomplekse irrgangskomposisjoner, så presenteres materialet så raffinert og sprell levende at du må være musikalsk avstumpet for ikke å få fot. Musikerne skinner individuelt, men imponerer især som kollektiv. Bandet holder godt melodisk grep, og vever nordisk og østlig folkemusikk med forse og ubesværet eleganse. Det er følgelig lite som undergraver valøren av «Panacea», for øvrig innspilt under Malmös Progressive Circus-festival i september 2024. Skiva innestår en fest av et konsertdokument, og danner praktfull inngangsportal til et band som fortjener atskillig større akklamasjon.
5/6 | Geir Venom Larzen
Utgivelsesdato 22. mai 2026