Frontiers
Keyboardist Dag Selboskar er et kjent navn for den som vokste opp med AOR på 80-tallet. Med låter som «Forever In My Heart» og «Tarquinia» gjorde Da Vinci vei i vellinga i tiåret vi er så glade i. Nå er han klar med sitt nye prosjekt, Zelbo. Stilmessig er vi i samme gate, men det er noe tyngre enn Da Vinci var.
Som plata, er «In My Dreams» også navnet på åpningssporet, og det starter i en sløy halftime, før gassen trøkkes inn i runde to. Det låter friskt, og det sparker godt i mellomgulvet. Vi får vibber fra den mer moderne delen av AOR, så som svenske Work Of Art, noe som virkelig lover godt. Selboskar har fått med seg et strålende knippe musikere, med vokalist Frode Vassel i spissen. Mange kjenner ham kanskje best fra The Voice, der han gjorde en strålende innsats, men han har også stått i front for A-laget TOBB i en årrekke, og det er virkelig en fryd å høre ham slippe seg løs i AOR-land, der han helt klart hører hjemme. Gitarist Ken Ingwersen har gjort seg bemerket i band som Ken Hensleys Live Fire og Wonderworld, i tillegg til sine egne prosjekter, og også som produsent. Allerede i åpningssporet pløyer han i gang en aldeles glimrende solo, og jeg må innrømme at han har seilt opp til å bli en av mine desiderte favoritter av norske gitarister de siste årene. Han er kreativ, teknisk dyktig, og har et musikalsk øre få forunt.
Å finne den riktige melodien er en kunst, og Zelbo har virkelig funnet oppskriften på hvordan dette gjøres. Selboskar viste jo dette allerede med Da Vinci, og har ikke glemt gamle kunster. Refrenget på «Phoenix Rising» er en innertier i så måte. Det samme gjelder det å faktisk finne riktig lyd i keyboardet til låtene. Dette er en kunst man antakeligvis må være keyboardist for å forstå, men på «Heads Down» tok jeg meg i å tenke akkurat dette. Ingwersen og Selboskar deler soloen på denne låta, og det er like før latteren tar meg. Aldeles glimrende gjennomført!
«Get Up An Get Over It» lener seg mot det lett progressive, og vi får høre noen frekke fills fra trommis Sturla Nøstvik. Det groover godt av karen, og det låter friskt og kreativt gjennom hele skiva.
Er du en av de som finner detaljer i musikken som beveger deg spesielt? Det er jeg, og på «Beautiful Flyaway» er riffet som ligger i refrenget akkurat en sånn detalj. Det stritter hår både på armer og i nakke, og det er så deilig! Ikke er det komplisert, og ikke er det vanskelig, men det låter bare åh, så riktig, og igjen serverer Ingwersen en solo for ettertiden.
Instrumentføringa er på toppnivå fra start til mål, og både miks og produksjon står til toppkarakter. Nå hadde jeg egentlig brukt opp toppkarakteren min for i år allerede i mai, men ved å slenge meg ned på gulvet og hyle og sparke som en tre-åring som vil ha is, fikk jeg viljen min, og årets andre sekser er et faktum. Gratulerer, gutter, og takk for et aldeles strålende album! Men se nå til å komme dere på veien snøggast råd, vi er klare! (Intervju med Dag Selboskar i neste nummer av NRM! Du ordner deg det her!)
6/6 | Jan Egil Øverkil
Utgivelsesdato 10.desember 2021