Kategorier
Nyheter Skiver

Yngwie Malmsteen | World On Fire

I det man trodde at Yngwie Malmsteens skiver hadde nådd et lavmål med 2012-utgivelsen «Spellbound» og krysset fingrene for at herifra kan det kun bli bedre, så kommer «World On Fire» og knuser det håpet. Greit, den er ikke verre enn «Spellbound», men den er jaggu ikke mange prosentene bedre heller.

Nexus

I det man trodde at Yngwie Malmsteens skiver hadde nådd et lavmål med 2012-utgivelsen «Spellbound» og krysset fingrene for at herifra kan det kun bli bedre, så kommer «World On Fire» og knuser det håpet. Greit, den er ikke verre enn «Spellbound», men den er jaggu ikke mange prosentene bedre heller. Problemet er det samme – elendig produksjon, de hovedsakelig instrumentale låtene er i praksis bare unnskyldninger for at Yngwie skal ha noe å runke frenetisk til, og verst av alt – han insisterer fortsatt på å synge selv på de få låtene med vokal. Det er nærmest meningsløst å trekke frem enkeltspor, for her går det i ett, ingenting skiller seg ut. Yngwie gjør absolutt alt selv og nekter å ta råd fra noen andre enn seg selv, og muligens kona/manageren.

En gang i tiden var jeg massiv fan av Yngwie, og var fra meg av lykke da jeg fikk kjempet til meg et plekter i fronten på en konsert. Men til og med massive fans må stikke fingeren i jorda og innrømme at mannen har ikke levert ett eneste anstendig album på denne siden av årtusenskiftet – den siste akseptable var «Facing The Animal» som kom i 1998, og det er atten år siden. I mellomtida har han kastet bort sitt uomtvistelige talent på nærmest uutholdelig møl som «War To End All Wars» og «Relentless». Skal denne mannens karriere noensinne komme opp og stå igjen, må han få seg a) en manager som tør å si ifra når Yngwie snakker om å produsere skivene selv, b) et plateselskap som tør sende elendige instrumentale gitarrunkefester i retur og kreve Låter med Melodier, og c) en likeverdig partner, låtskriver og vokalist som kan gi ham litt kredibilitet igjen, ikke bare en nikkedukke som synger noen linjer og deretter skynder seg ut av Yngwies rampelys. Det er vel tvilsomt at Joe Lynn Turner eller Jeff Scott Soto frivillig tar en ny tørn ved hans side, men er det noen som vil krangle på at de suverent beste Malmsteen-skivene kom på 80-tallet?

Så nei, dette var ekstremt traurige greier. Er du hardcore fan og har de fleste av skivene fra før, så vet du nøyaktig hva du får her – enda mer av det samme. Yngwie er selvsagt fortsatt en ekstremt dyktig gitarist, så kos deg med de utallige soloene! Hvis du derimot likte «Odyssey» og «Eclipse» og vurderer å investere i «World On Fire» av ren nysgjerrighet, så er det antagelig en veldig dårlig ide. Du er herved advart.

1,5/6 | Geir Amundsen

Utgivelsesdato: 01.06.2016