Whitesnake – David Coverdale i kjøtt og blod

Selv om David Coverdale er fullstendig klar over sin alder og at hans karriere ubønnhørlig er i ferd med å nærme seg slutten, så har likevel Whitesnake en ny skive ute, og turnéplaner for de kommende par årene. Den alltid like veltalende herren fra nord-England slo på tråden for å fortelle oss om ”Flesh & Blood”.

Tekst: Geir Amundsen
Foto:
Katarina Benzova

 – Sir David! Står til, er du hjemme i Nevada?
– I Nevada ja, eller rettere sagt i mitt studio ved foten av Sierra Nevada, ikke hjemme i huset mitt ved Lake Tahoe. Vi flyttet hit midlertidig i forrige uke, for det er noen sinnssyke snøstormer her nå (mars 2019), og det er seks meter snø rundt huset mitt, det er som å bo i en luksuriøs igloo! Men dette er vel hverdagslig for deg som er fra det kalde nord, haha! Når jeg ser ut av vinduet her, ser jeg to trær som har blitt blåst overende. Så ja, vi tok med kattene og søkte tilflukt i studioet, og det er ypperlig for da får jeg gjort litt jobb, og har samtidig min kone og kattene med meg!
– Whitesnakes nye skive ”Flesh & Blood” er endelig klar, og slippes i slutten av mai. Men den skulle opprinnelig ha blitt utgitt tidlig i 2018. Hva har forårsaket over ett års forsinkelse?
– Da må vi nesten først snakke om 2017, som egentlig skulle være et stille og rolig år hvor jeg skulle komme til hektene etter å ha operert knærne mine. I stedet ble det et særdeles hektisk år hvor jeg var involvert i flere prosjekter jeg noengang har gjort. Vi skrev atten nye låter, vi lagde en video til ”Shut Up & Kiss Me”, vi satte sammen nyutgivelsen av ”1987”-skiva i anledning 30-årsjubileet, med bonusspor og DVD med dokumentar og musikkvideoer, vi satte sammen ”Unzipped”-boksen med fem CDer og en DVD, vi organiserte en Purple-bok som ble utgitt til jul… Da vi var kommet til januar 2018 var jeg helt utslitt av både stresset og av de fysiske slitet i etterkant av kneoperasjonene. Og så pådro jeg meg H3-influensa (eller svineinfluensa) som satte meg ut av spill i seks uker. Da jeg omsider kom meg tilbake på jobb, hadde datasystemene i studioet et katastrofalt kræsj. Alle computerne var nede, og vi var 80-85% ferdig med innspillingen av den nye skiva i det alle skjermene gikk i svart. I ukesvis gikk vi i uvisshet om vi hadde mistet alt vi hadde gjort så langt.   
– Det er et mareritt for enhver musiker.
– Og påfører deg masse stress. Jeg måtte ut i sosiale media og fortelle fansen om skuffelsen, og for å forklare meg for Frontiers, plateselskapet vårt som har vært utrolig tålmodige og vist forståelse for situasjonen. Men heldigvis ser de nå at det har lønt seg. Singelen tar av på radio, videoen har blitt sett over 800.000 ganger i løpet av tre uker, og Frontiers er ekstatiske. Jeg føler det som om universelle krefter sa til meg at ’Det er for tidlig å gjøre dette nå, la oss vente inntil du kan gjøre en verdensturné for å promotere skiva og fremføre disse låtene!’. Så brikkene faller på plass nå, på en mye bedre måte enn det ville ha gjort i fjor vinter. Som du vet lager vi ikke fasjonable skiver – ”Flesh & Blood” kunne vært lagd for ti år siden, og det er likevel en knallbra Whitesnake-skive.

– Så dere spilte faktisk inn videoen til ”Shut Up & Kiss Me” allerede i 2017?
– Ja, høsten 2017, og så klipte og redigerte vi den på nyåret og la på disse scenene med politieskorten og Jaguaren, som ble filmet med en drone. Reb Beach tror fortsatt at det ble filmet fra helikopter, og var sjokkert over at vi kunne bruke så mye penger på det, haha! Men jeg er veldig fornøyd med videoen til tross for at den er ganske lavbudsjett – alle som er med i den er venner av oss, eller venners venner. Min kone er i videoen, og paret i videoen er min sønn og kjæresten hans, vi kunne liksom ikke lenger kjøre på med meg som sjarmøren som stikker av med dama til slutt, jeg har tross alt blitt 67 år! Veldig mange av bandene fra vår epoke gir nå for tiden ut videoer som ser ut som der er lagd for 100$ og spilt inn med et mobilkamera, men vår fans fortjener bedre, så vi prøver å levere kvalitet i alt vi gjør, fra låtskriving til videoer. Alt er basert på kvalitet og innhold. Vi har en usedvanlig lojal og støttende kjerne av fans, og de fortjener virkelig at vi yter maksimalt tilbake.
– Ja, jeg observerer at det er samme ikoniske Jaguar i denne videoen som i ”Here I Go Again”-videoen fra 1987?
– Ja, stemmer! Den representerer jo en link til vår fortid, og vi syntes den fortjente å kommer frem i rampelyset igjen, og fansen synes det er gøy!
– Har du forsyne meg på deg samme jakke også?
– Riktig, godt observert! Men ikke samme bukse, haha!
– Var Jaguaren og jakka på utlån fra Whitesnake-museet, eller har du oppbevart det hjemme i tretti år?
– Jaguaren har jeg alltid hatt – du selger jo ikke en slik bil! Og når vi først fant ut at vi skulle bruke den i videoen, var det litt moro å lete frem jakken også for å gjøre sirkelen fullendt.

– Hva har…
– Nei nei, min tur å spørre deg spørsmål, G-Man! Hvilke låter på skiva liker du best?
– Tja. Jeg vil kanskje si…
’Alle sammen, David!’ er fasitsvaret, hahaha!
– Jeg liker ”Sands Of Time” med de nær orientalske skalaene sine a la ”Judgment Day” eller ”Kashmir”.
– Ah herlig, da kommer Reb Beach (intervju her!) til å bli henrykt! Jeg kjørte han knallhardt i studio, som du snart kan se i studio-dokumentaren vi publiserer snart på våre sosiale media. Reb kom med et utkast på en låt, som jeg øyeblikkelig tente på, den var som du sier litt i stil med ”Judgment Day”, men jeg sa til ham at ’Jeg liker ikke denne delen eller denne delen, du kan bedre!’. Så han var frustrert til tider, men han var også veldig tålmodig, og hadde veldig trua på idéen. Men jeg sendte ham stadig tilbake med noen forslag om hvordan låten kunne forbedres, og det ga resultater! Tekstmessig er det også et av de mer interessante temaene på skiva, om to som elsker hverandre men som ikke kan få hverandre – de var ikke ment til å møtes i dette livet. De er i helt kontrastfylte situasjoner, men treffes likevel tilfeldig mens universet prøver å holde de atskilt. Og det var musikken Reb til slutt leverte som inspirerte historien. Han er henrykt over at han endelig fikk sjansen til å skrive låter til en Whitesnake-skive, og det er jeg og, når jeg hører resultatet!

– Gjennom hele 2000-tallet har det vært du og Doug Aldrich som har skrevet låtene for Whitesnake, men etter at han sluttet i 2015 er det Reb Beach som har fått sjansen til å være din fremste makker. Jeg har inntrykk av at fansen er litt spente på hvordan dette skal låte, siden Reb ikke har skrevet låter for Whitesnake før. Men han har altså tatt den  utfordringen?
– Ja, absolutt! Han har alltid vært klar for enhver utfordring han har fått. Da han hjalp til med arrangementene på ”The Purple Album”, var det tydelig at han hadde gjort hjemmeleksa, og var særdeles engasjert for å få dette til å låte optimalt. Jeg hadde ingen betenkeligheter med å tilby ham rollen som bandleder da Doug trakk seg ut, og han har gjort en fenomenal jobb. Han er også kreditert som co-produsent, fordi han har vært veldig involvert i hele prosessen. Det samme gjelder for denne skiva, og det samme gjelder Joel (Hoekstra, gitar), for hans engasjement var uvurderlig. Men joda, Reb er den som har vært i Whitesnake lengst nå. Tommy (Aldridge, trommer) har vært med i tretti år, men han har hatt noen pauser. Reb har derimot vært med meg konstant i femten år nå, tror jeg…
– Jeg tror faktisk det er sytten år nå.
– Herregud, er det så lenge!?
– Ja, han begynte da i 2002. Han må være den musikeren du har spilt lengst med, sammenhengende i hvert fall.
– Ja, han er nok det. Og jeg oppfordrer ham alltid til å fortsette og jobbe med Kip (Winger), som jeg simpelthen elsker, han er sykt talentfull! Det gjorde meg rasende at Kip Winger ble fremstilt som en fjott under MTVs hårsprayperiode, for han er en gudsbenådet musiker og en fantastisk sanger.
– Beavis & Butthead torpederte jo Wingers karriere, og det hjalp heller ikke at Metallica kastet dartpiler på et bilde av Kip i videoen til ”Nothing Else Matters”.
 – Nettopp! Jeg husker at jeg sa til Jimmy Page at vi burde få ham med i bandet, i Coverdale-Page, for det ville fjerne all negativiteten rundt Kip, etter at han ble fremstilt som symbolet på det negative ved 80-tallsrocken. Jeg kjente ikke Kip så godt da, men jeg visste han var talentfull. Jimmy svarte at ’Ok, jeg stoler på deg, gjør det du synes er riktig!’. Men i det jeg var i ferd med å ringe Kip for å tilby ham jobben, så får jeg høre at han har fått fornya platekontrakten for Winger og skulle lage ny skive, og det ville jeg ikke spolere for ham, for jeg visste at det var hans prioritet.
– Det har aldri skapt konflikt mellom deg og Kip Winger at dere deler samme gitarist?
– Nei. Kip har alltid vært veldig respektfull ovenfor meg, han har aldri prøvd å ødelegge for Whitesnakes planer ved å legge hevd på Reb. Han tar alltid kontakt og spør om mine planer fremover før Winger booker sine turnéer. Vi samkjører! Og det er det samme med Joel, som også spiller gitar i bandet til Cher, som forguder ham! Han har jo også sin egen solokarriere, og rundt jul spiller han i et digert band her i statene som heter Trans Siberian Orchestra. Tommy gjør sine trommeklinikker, Michele (Luppi, keyboards) har sitt eget band, og Michael (Devin, bass) sysler med sitt – og det er helt flott! Jeg oppfordrer gutta til å sysselsette seg mens Whitesnake ikke er i studio eller på turné! De skal være ambisiøse og tilfredse med sin musikalske karriere, ikke føle at de ligger i tørrdokk i månedsvis! Vi er der for hverandre når vi trenger hverandre, vi er som en gjeng med brødre! Og for første gang trenger jeg ikke agere som dommer mellom gitaristene mine! De kommer flott overens, du vil se at det er låter på den nye skiva som er skrevet av meg og Reb, hvor Joel spiller soloen! Eller låter skrevet av Joel og meg hvor Reb spiller soloen! Noe slikt har aldri tidligere skjedd i Whitesnakes historie! 
– Så både Joel og Reb har bidratt på låtskrivinga?   
– Ja, for faen! Joel og jeg skrev ”Good To See You Again”,  ”Gonna Be Alright” og ”After All”, Reb og jeg skrev ”Shut Up & Kiss Me” og ”Sands Of Time”,  jeg skrev ”Always & Forever”, balladen ”When I Think Of You”, ”Heart Of Stone” og ”Flesh & Blood” alene. Og så har vi ”Trouble Is Your Middle Name” og ”Hey You”, som er skrevet av oss alle tre, og det er første gang jeg har skrevet med to andre siden tiden med Bernie og Micky!
– Ja, du har vel alltid holdt deg til én skrivepartner.
– Ja, det har falt seg mest naturlig. Men her har vi tre kommet opp med atten knallåter. Som du sier, skiva skulle kommet i fjor, og da hadde vi elleve låter klare – nå ble det i stedet tretten, på en vanlig CD.  DeLuxe-utgaven har femten – der er det to låter du ikke får på den vanlige versjonen – ”Can’t Do Right” som Reb og jeg skrev, og en låt jeg lagde med Joel, med et digert massivt riff, ”If I Can’t Have You”.
– Bandet har vært stabilt siden du fikk inn Joel før ”The Purple Album” i 2015. Ikke verst.
– Ikke bare er alle fabelaktige musikere individuelt, men det viktigste er at det kollektive er like fabelaktig. Jeg er blitt vant til å ha en kompakt mur av lyd i ryggen når jeg står på scenen, men nå har jeg det endelig også  på skive. Og som en bonus har jeg nå tre eksepsjonelt gode sangere i bandet! Joel synger ikke verst, men har er mer korist enn sanger. Derimot er både Reb, Michael Devin og Michele Luppi sterke nok sangere til å fronte sine egne band – og det gjør de! Særlig Michele er en bunnsolid vokalist!
– Hele ”Flesh & Blood” har en veldig løssluppen, festklar stemning. En feel-good sommer-skive, slo det meg.
– Ja, enig! Jeg tenkte det samme da vi miksa skiva sammen med Chris Collier, vårt nyeste tilskudd til det kreative kollektivet. Jeg følte at det vanlige laget mitt ikke hadde nok perspektiv på disse låtene til å få det beste ut av de. Jeg følte vi trengte nye ører, noen som ikke sto så tett på og som kunne gi en ny vinkling, og slik fant vi Chris. Vi fløy ham inn for å testmikse et par låter. Han brukte tre dager på fire låter, og det var så perfekt at jeg hadde nesten ikke noe å pirke på. Han endte opp med å mikse hele skiva på en drøy uke, når jeg hadde regnet med å bruke tre-fire uker – men det var fordi jeg var så tett på disse låtene! Med såpass mye tid til overs, tilbød jeg ham likegodt jobben med å remixe ”Slide It In”-skiva til 35-års jubileumsutgaven. Han fortalte meg at det var hans fars favorittskive – takk Gud for at han ikke sa at det var hans bestefars favorittskive, hahaha!
– Da bør han kjenne den godt!
– Ja, han har hørt på ”Slide It In” siden han var 5-6 år gammel, så bare vent til du får høre hva han har gjort med den! Akkurat nå driver han og jobber med Korn.

– Whitesnake skal spille festivaler her i Europa i sommer, men kommer dere tilbake for å gjøre egne innendørs konserter senere i år?
– Jeg håper da det! Nå er jeg veldig klar over min egen alder, og hvor krevende det er å turnere på det måten vi gjør det, for vi leverer opptredener med høyt energinivå. Derfor vil jeg gjøre ting i et litt mer moderat tempo, og jeg satser på å takke for meg i løpet av 2020. Jeg tror at denne skiva står seg veldig bra, i likhet med ”Forevermore”, som ga oss muligheten til å kjøre en høyst vellykket turné med mye nytt materiale i to år.
– Føler du at Whitesnake-fans er sultne på nytt materiale, på dette stadiet av bandets karriere?
– Ja, det tror jeg er viktig for alle ekte fans, at artisten de følger fortsatt har vilje og evne til å lage ny og relevant musikk. Det er jo en vits i bransjen at det verste du kan høre på en konsert med et klassisk rockeband er ordene ’Her er en låt fra den nye skiva!’ – for da løper alle i baren eller på toalettene! Men jeg er virkelig ikke bekymret for at det skal skje med disse låtene. Da vi turnerte med ”Forevermore”, ble låter som tittelsporet, ”Steal Your Love Away” og ”Love Will Set You Free” stadig nevnt som høydepunkter på konsertene. Spesielt tittelsporet  ble en instant Whitesnake-klassiker!
– Til turnéene, prøver du alltid å grave frem en litt mer obskur låt fra 70- eller 80-tallet som dere ikke har spilt på noen tiår?
– Det kommer litt an på, jeg tror ikke at de eldste av fansen som har hengt med siden den tida, kommer til å komme på festivalene for å se oss spille i en time, så det må vi heller gjøre på vår egen turné når vi spiller foran vårt eget publikum i teatre og arenaer. Husk at jeg fortalte ikke bookingagenten vår at vi skulle gjøre konserter i 2019 før vi hadde fullført fjorårets sommerturné sammen med Foreigner, og jeg følte meg trygg på at jeg fortsatt kunne gjøre dette etter operasjonene. Så nå prøver de å klemme inn så mye som mulig i løpet av året, men jeg har ærlig talt ikke sjekka turnélista for 2019 ennå. Jeg vet at vi gjør en festival i Köln i Tyskland, men det er fordi min datter og barnebarn har klaget over at vi ikke kommer til München, der de bor. Men det har ikke jeg noen kontroll på – det er bookingagentene som står for dette, og det er de konsertarrangørene og festivalene som først slår til på tilbudet som får Whitesnake på besøk til sin by.
– Ja, jeg vet – derfor blir jeg alltid så oppgitt når jeg leser kommentarfeltene på nett hvor fansen klager på at ’Hvorfor spiller dere ikke i by X eller i land Y!?’ eller ’Kom til Moldova/ Stavanger/ Korsika!’ 
– Nettopp! Det er ikke artistene som styrer dette. Jeg skulle gjerne ha spilt overalt, men det er enda viktigere for meg å kunne garantere at jeg rent fysisk kan levere et optimalt show, og derfor må vi ta det litt roligere enn før. Jeg kommer ikke til å bruke uttrykket avskjedsturné for det har blitt en klisjé – og jeg har jo forsøkt å pensjonere meg flere ganger enn Frank Sinatra! Men det går jo ikke. Min kone sier at jeg må slutte å snakke om det i intervjuer, fordi jeg kommer antagelig til å være som Roger Daltrey og fortsatt turnere når jeg er 75, og jeg svarer ’Herregud, nei!’.  Det går ikke an å synge ”Still Of The Night” når du er 75! Men jeg håper i hvert fall at alle som er interessert i å se Whitesnake skal få muligheten til det i løpet av 2019 eller 2020.
– I fjor ga Whitesnake ut boksen ”Unzipped”, med låtene i akustiske versjoner. Du har ikke vurdert å gjøre en akustisk turné da? Det er jo veldig praktisk for logistikken, veldig rimelig og innbringende, og mye enklere vokalt.
– Ja, plateselskapet fortalte meg nylig at ”Unzipped” var den nest mestselgende boksen deres etter David Bowie, og det er jo helt vilt, når du tenker på det! Og jeg skjønner ut ifra responsen på sosiale media at fansen elsker den vinklinga, hvor vi gjør låtene i mer intime versjoner og jeg synger med en litt mykere stemme. Så joda, det er absolutt noe jeg vurderer for fremtiden, i mindre lokaler og en mer intim setting, kanskje et par kvelder på en klubb hvor jeg kan ha en mer fysisk interaksjon med publikum, besvare spørsmål fra salen og dele et glass vin med de. ’An evening with David Coverdale’. Det kan være en bra greie for meg, hvor jeg kan synge litt mer avslappet i stedet for Tarzan-greiene jeg gjør nå! Eller, nei, det blir sikkert noe Tarzan-greier uansett, hahaha!    

Først publisert i Norway Rock Magazine #2/2019

,